Det såkalte grønne energiskiftet i Tyskland går ut på å bytte ut billig og stabil varmekraft med dyr og utstabil vind- og solkraft. Det har hittil kostet over 1 billion norske kroner i subsidier, og vil ifølge beregninger koste over 3 nye billioner innen 2025.
Likevel har det ført til kanskje verdens høyeste strømpriser. Tyske husstander betaler nå tre ganger så mye for strømmen som oss nordmenn. Tilleggs-«bonus» er et stadig mer ustabilt nett. Og i 2017 økte CO2-utslippene igjen, nettopp hva die Wende skulle forhindre.
Det er ikke bare den liberale innvandringspolitikken som sliter på varemerket Tyskland og de imploderende, statsbærende partiene, storkoalisjonen CDU og SPD. Ettersom konsekvensene av en like ekstrem energipolitikk melder seg, kommer også den høyere opp på den politiske dagsordenen.
Tyske «NRK», ARD, sendte i slutten av januar et ganske dystert program om tilstanden i landets kraftnett, i sin tid et av verdens mest pålitlige, og forberedte folk på ei framtid der strømavbrudd hører til dagens uorden. Ifølge ARD er det tyske nettet under daglig press, og operatørene må stadig oftere gripe inn for å unngå sammenbrudd. Strømmen forsvinner nå kortvarig og lokalt ca. 170 000 ganger årlig, eller 470 ganger daglig.
Hvis det blåser opp fort, kan mye utbygget vindkraft med stor produksjonskapasitet brått og uten forvarsel sende et par tusen megawatt inn i nettet. De kan dø ut like raskt hvis vinden opphører. Det er for strømnettet omtrent hva et jordskjelv er for geologien.
Mange trekker på skulderen over slike korte avbrudd. Som regel greier matvarene i kjøleskap og fryser seg utmerket. Men de koster næringslivet millioner av kroner. Det kan ta hele dagen og mer til å få et avansert produksjonssystem fullt ut på fote igjen. Mindre bedrifter har ikke råd til dyre, automatiske backupsystemer.
I stedet for å lete etter håpefulle løsninger, melder ARD at det bare vil bli verre. Folk må være forberedt på at den lokale butikken kan være stengt. De bør ha basismatvarer i huset, og se til at lommelyktene fungerer. De grønne fantastene mener at dette er prisen som må betales for å «redde verden». Tyskland skal fase ut sine gjenværende sju atomreaktorener innen 2022.
Men andre reagerer. Fridemokraten Sandra Wesser gikk i sin første tale i Forbundsdagen til et frontalangrep på det grønne skiftet. Vindturbinene raserer skogsområdene. De produserer kraft når det ikke er bruk for den, men som de likevel får betalt for, og CO2-utslippene synker ikke. Og hvis det er slik at vindkraft er så billig, hvorfor betaler tyskerne da årlig 25 mrd. euro (ca. 230 mrd. norske kroner) for å få den på nettet?
– Politikerne skal legge rammene. Overlat ingeniørarbeidet til ingeniørene, sa Wesser.
Også dr. Reiner Kraft (sic) fra AfD benyttet sin første tale i forbundsdagen til å gå hardt ut mot die Wende. Han sa at det brukes 15 euro på å unngå skader for 1 euro. I likhet med Trump mener han at de internasjonale klimaavtalene er ødeleggende for økonomien, og han karakteriserte de grønnes energipolitikk som økopopulistisk voodoo.
Afd ble allerede ved valget i fjor det største opposisjonspartiet i forbundsdagen. På de siste meningsmålingene får partiet 15 prosent oppslutning, og de puster sosialdemokratene i nakken som Tysklands nest største parti. Det er lett å kapitalisere som tidlig opposisjon mot en virkelighetsfjern energipolitikk som åpenbart går opp i liminga, og som rammer stadig flere tyskere i hverdagen.
FDP og AfD har til sammen 25 prosent av representantene i Forbundsdagen. Det høres kanskje ikke så mye ut, men bare for få år siden hadde Merkel praktisk talt full oppslutning om sin energipolitikk. Den tida er over, slik den er det for hennes like uansvarlige asylpolitikk.
Hvorfor er dette interessant? Både fordi Tyskland er et viktig land i Europa, og fordi vi også her til lands har politikere som går helhjertet inn for det grønne skiftet, uten vesentlige motforestillinger.
(Teksten er tidligere publisert på oljekrisa.no)