EU-kommisjonen ber medlemslandene om å øke budsjettbidragene med opptil 20 prosent. En hard kamp er i vente.
– Jeg hadde nesten glemt hvor anspent og splittende dette kan være. Alt kom til overflaten igjen.
Det forteller en sentralt plassert EU-tjenestemann etter et møte som fant sted mandag denne uka. På møtet var de nærmeste rådgiverne til stats- og regjeringssjefene i EU samlet for å forberede fredagens uformelle toppmøte i Brussel.
På toppmøtet skal stats- og regjeringssjefene diskutere EUs neste langtidsbudsjett. Få saker er i stand til å splitte dypere.
EU-kilden, som uttaler seg anonymt om diskusjonene, forteller at han selv har deltatt i slike forhandlinger flere ganger før.
– For noen av oss vil dette bli en påminnelse. For andre er det en vekker å se hvor sterke følelser denne saken kan skape.
Det er EUs budsjettplan for årene etter 2020 som nå skal meisles ut. Den store forskjellen sammenlignet med tidligere budsjettplaner er at Storbritannia på dette tidspunktet vil være ut av EU.
Konsekvensen er et budsjetthull på flere milliarder euro. Skal gjenværende medlemsland fylle dette hullet, vil det koste dyrt.
Tonen for budsjettdiskusjonen ble satt allerede i januar. Da presenterte EU-kommisjonen sine første detaljerte analyser av hva brexit vil bety for de framtidige budsjettene.
EUs budsjettkommissær Günther Oettinger anslo brexithullet til mellom 12 og 13 milliarder euro. Han foreslo at halvparten av dette bør fylles ved økte bidrag fra gjenværende medlemsland. Den andre halvparten bør gjøres opp for ved hjelp av kutt i budsjettene.
I første rekke betyr det at jordbruksstøtten og støtten til økonomisk utjevning ligger an til å bli kraftig redusert.
Men EU har også nye oppgaver å løse, påpekte Oettinger.
EU skal blant annet øke innsatsen for å stoppe ulovlig innvandring og styrke satsingen på forsvar og sikkerhet. I tillegg skal utdanning få et løft.
Skal de gjenværende medlemslandene klare å betale for dette, må de øke sine egne bidrag til EU-budsjettet.
I dag betaler medlemslandene inn 1,0 prosent av EUs samlede bruttonasjonalprodukt. Oettingers anslag er at dette bidraget må økes til mellom 1,1 og 1,2 prosent hvis EU skal klare å fylle brexithullet og i tillegg løse sine nye oppgaver.
Sagt på en annen måte: Hvert enkelt medlemsland må betale inn mellom 10 og 20 prosent mer.
I forkant av toppmøtet har Oettinger advart stats- og regjeringssjefene mot å skyte ned forslaget.
– Hvis vi ikke lykkes med budsjettet, vil Putin, Erdogan og Trump stå igjen som vinnerne. Vi må sikre et langtidsbudsjett som viser at EU kan være en suksess, sier han.
Blant medlemslandene ser et flertall ut til å være åpne for å øke bidragene noe. Men fem land – Danmark, Finland, Nederland, Sverige og Østerrike – sier blankt nei. De nekter å betale mer.
Noe endelig svar kommer neppe med det første. Forrige gang tok det 29 måneder før de ble enige.
(©NTB)