Etter skoleskytingen i USA har som vanlig venstresiden både i Norge og USA snakket om å ta grep, våpentilgangen i samfunnet må begrenses. De peker på enkelthendelser og gråter krokodilletårer. Masseskytinger er selvsagt forferdelig og ikke ønskelig, men la oss se på tallene. I USA, en union av 50 stater med 320 000 000 mennesker og langt over 100 000 skoler, var det i fjor 15 personer som døde i skoleskytinger og 117 som døde i masseskytinger, for to år siden var det 10 som døde i skoleskytinger og 65 av masseskytinger. Er det virkelig disse 0.018 % av alle dødsfall i landet som burde bestemme noe så viktig som om du har rett til å ha samme tilgang på våpen som kriminelle?
Venstresiden forteller at tilgang til skytevåpen øker antall mord, for så å vise til statistikk over antall mord med skytevåpen. Dette er uærlig; det viktige er total mordrate. For et offer spiller det liten rolle om man blir drept med kniv, pistol eller som vi har sett i det siste, lastebil. Ser vi på total mordrate, finner man ingen korrelasjon mellom våpenlover, våpentilgjengelighet og mordrate.
«Ingen trenger våpen» har du kanskje hørt, etterfulgt av at jo kanskje skiskyttere, jegere, og til nød sportsskyttere trenger det, men bare så lenge våpnene ikke ser skumle ut. Andre skal ikke få rett til våpen, for det er ikke nødvendig. Virkelig? Med en pistol kan en kvinne forsvare seg mot en overgriper som veier tre ganger så mye. En hagle lar bestefar slippe å bli bundet og slått frem til han gir fra seg pinkoden til bankkortet. Å fortelle ofre at de skal legge seg ned og akseptere det som kommer fordi våpen er skummelt, er uhørt!
Det liberalistiske prinsippet at folket alltid må kunne stoppe en tyrann, er kanskje det viktigste for å bevare et fritt land. Det første diktatorer gjør, er å ta våpen fra de de vil undertrykke. Hitler avvæpnet jødene, tyrkerne tvang unge mannlige armenere inn i hæren og drepte dem deretter. Selv i dag er prakteksemplet på sosialisme, Venezuela, aktive i å beslaglegge og knuse våpnene til folket.
Det er lite som skremmer sosialistiske politikere så mye som en sivilbefolkning med våpen. Vi vet også historisk at man kan kjempe imot selv organiserte hærer når det er nødvendig, bare se på den amerikanske frigjøringskrigen, «gutta på skogen», Vietnamkrigen, og Afghanistankrigene. Et av de mest berømte eksemplene er fra Sveits; en tysk diplomat truet med å komme over grensen med en million soldater og spurte Sveits hvordan de kunne håpe å kjempe i mot med sin knøttlille hær. Til dette svarte de: «vi skyter alle to ganger og går hjem». Tyskland invaderte aldri Sveits.