Stats- og regjeringssjefene nekter å gi blankofullmakt til EU-parlamentet når Kommisjonens neste president skal velges.
Neste år skal hele EUs lederskap skiftes ut.
Det har utløst en bitter konflikt om hvem som skal ha makt til å plukke ut ny president til EU-kommisjonen.
Tidligere i februar vedtok EU-parlamentet en resolusjon der de folkevalgte sluttet mannsterkt opp om systemet med såkalte spisskandidater.
Nå gjør stats- og regjeringssjefene det klart at de ikke kan godta dette uten videre.
Systemet med spisskandidater ble tatt i bruk for første gang i 2014 da dagens president Jean-Claude Juncker ble valgt.
– Dette var en milepæl på veien mot et mer politisk og demokratisk Europa, og vi må ikke snu nå, sier EU-parlamentets president Antonio Tajani.
Systemet går ut på at de ulike partifamiliene i EU-parlamentet plukker ut hver sin kandidat til presidentvervet.
Systemet er aldri blitt formalisert. Men i resolusjonen fra tidligere i februar truer EU-parlamentet med at enhver kandidat som ikke er plukket ut på denne måten, kan bli avvist.
Fredag ble spørsmålet diskutert av stats- og regjeringssjefene i EU på et uformelt toppmøte i Brussel.
Der var det delte meninger om systemet. Men det var full enighet rundt bordet om at prosessen ikke kan være så automatisk som EU-parlamentet legger opp til, forteller en sentralt plassert EU-kilde som uttaler seg anonymt om diskusjonene.
– Stats- og regjeringssjefene bestemmer selv hvem de vil nominere til presidentvervet. Det er en autonom beslutning, sier kilden.
Blant dem som har markert motstand mot systemet med spisskandidater, er Frankrikes president Emmanuel Macron. Hans politiske bevegelse En Marche! tilhører nemlig ikke noen av de tradisjonelle partifamiliene i EU.
Heller ikke Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen er overbevist. Han mener et system med spisskandidater vil føre til at et helt felt med potensielt velegnede kandidater utelukkes fra prosessen.
– Hvis man velger denne prosedyren, vil det ikke være én eneste sittende regjeringssjef som på noe tidspunkt i framtida kan komme i spill, fastholder han.
– For meg er det avgjørende at stats- og regjeringssjefene holder fast på sin rett til å ha et ord med i laget.
Den formelle prosessen er at stats- og regjeringssjefene nominerer en kandidat. Deretter holder EU-parlamentet en avstemning der kandidaten enten godkjennes eller forkastes.
Motstandernes bekymring er at de folkevalgte i EU-parlamentet vil få uforholdsmessig stor makt over prosessen hvis de også skal få bestemme hvilken liste med kandidater stats- og regjeringssjefene kan velge blant.
En annen bekymring er balanse. Blant diplomater legges det stor vekt på at det må tas hensyn til både geografi og kjønn når de nye lederne skal plukkes ut.
(©NTB)