Opplysningstiden er kanskje den viktigste hendelsen i menneskenes historie. Den foregikk i Vest-Europa og USA (senere øst Europa) fra slutten av 1600-tallet og til ut på 1800-tallet. Utgangspunktet var økende motstand mot eneveldet, dvs. mot kongens og kirkens eneveldige makt over folket, mot overtro og maktmisbruk. En voksende og mer opplyst middelklasse krevde forandringer.
Det vokste fram et krav om at folket skal styre folket gjennom valgte representanter. Folkesuverenitetsprinsippet ble første gang lansert i det engelske parlamentet som idé i 1649.
Den engelske filosofen John Locke (1632-1704) omtalte dette prinsippet i 1689, og det ble effektuert som parlamentarisk prinsipp første gang i England samme år. Senere utarbeides det fullstendig av den franske filosofen Jean Jacques Rosseau (1712-1778) i hans verk Contrat Social i 1762. Folkesuverenitetsprinsippet ble etter hvert det rådende styringsprinsippet i de vesteuropeiske landene, på bekostning av konge og kirke.
Foruten politiske ideer og omveltninger, fikk opplysningstiden stor betydning på flere samfunnsområder, f.eks. innen vitenskap, ny teknologi og nye produksjonsmåter. Rettsvitenskap og et mer humanistisk menneskesyn vokste fram. Vitenskapens oppdagelser (bl.a. gjennom Charles Darwins (1809-1882) forskning) viste at det kristne religiøse verdensbildet var feil og måtte vike for den logiske fornuft. Religionens makt over menneskene ble gradvis mindre.
De kristne lederne lot seg ikke helt knekke, men reformerte religionen etter det nye dominerende verdenbildet. Religionen (kristendommen) ble privatisert, dvs. den enkelte fikk ansvar med å oppleve og tolke bibelen. Dermed ble den ikke forkastet av folket. I tillegg bidrog opplysningstiden til at ytringsfrihet (i skrift og tale) ble en sentral verdi. Her er filosofen Immanuel Kants (1724-1804) berømte svar på hva opplysning er; «Opplysning er menneskets vei ut av dets selvforskyldte umyndighet. Umyndighet er manglende evne til å bruke sin egen forstand uten en annens ledelse (…) Ha mot til å bruke din egen forstand er altså opplysningens valgspråk».
Den nye tiden med frihet til å leve ut ideer spredte seg til de engelske koloniene i Nord-Amerika. I forbindelse med Uavhengighetserklæringen fra England ble USA de første til å ta i bruk de nye idealene. Ideene spredte seg ikke videre til mange andre land eller verdensdeler. De ble derimot forkastet i store deler av verden.
Den islamske verden
I de fleste land med islam som religion ble det i stedet advart mot disse vestlige ideene. Arabiske ledere (som oftest islamske) var redd for at folk skulle begynne å tenke selv. De sa at så lenge de (folket) hadde islam, hadde de alt de trengte i sine liv. De behøvde ikke strekke seg etter mer. I Midtøsten og Afrika ser vi konsekvensene. Samfunnene har nesten ikke utviklet seg på flere hundre år. Religion og olje har fungert som opium og sovepute.
Etter hvert som mennesker fra disse områdene nå ankommer Europa i store antall, vil nevnte idealer fra opplysningstiden komme under press. Mangel på ytringsfrihet er ett eksempel. F.eks., hvem tør å sette opp et teaterstykke med kritikk av islam når man i neste omgang risikerer å bli skutt?
Dessuten, innvandrere fra muslimske land lar seg ofte underkaste religiøse ledere (ikke tenke selv). Barneoppdragelsen skiller seg også fra vår. Et annet eksempel er menneskesynet/kvinnesynet. Flere og flere kvinner i Tyskland og Sverige vegrer seg mot å ferdes ute alene. Dessuten blir en minoritet som jødene presset ut av områder og land med økende arabisk innvandring. Vi importerer Midtøstens problemer til Europa.
Med andre ord, når det gjelder opplysningstidens ideer og prinsipper kommer muslimske land negativt ut. Stor innvandring fra disse landene vil mest sannsynlig få store negative konsekvenser for Europa. Vi bør derfor stoppe innvandring fra ikke-europeiske land, og spesielt fra land med islam som religion.
For islam er ikke som andre religioner. Dens ledere (ofte salafister) motarbeider integrering og har ambisjoner om å underlegge seg hele samfunn. Flyktninger fra krig i disse landene bør hjelpes i nærområdet. Nå må politikerne snart skjønne alvoret. Polen, Ungarn, Tsjekkia og USA viser vei. Østerrike og Danmark strammer inn. Det er bare et tidsspørsmål før flere land følger etter.