Gjelder dette Norge? Det kan iallfall se ut som Stortinget tror det, etter å ha lest EUs energisamarbeid – Norge inn i EU bakveien av Hans Rustad, samt de påfølgende, heftige blogg-kommentarene, sistnevnte desto mer oppbrakte, kanskje nettopp fordi riksmediene unnlater å omtale saken. Folk flest kan synes bevisst holdt uvitende om hva som skal bestemmes på Stortinget 22. mars. Kanskje ikke rart vi får en søvngjengeraktig befolkning?
Rustad begynte slik: «Flertallet har to ganger sagt nei til EU-medlemskap. Nå realitetsbehandles et forslag om innmeldelse i EUs energisamarbeid ACER som i praksis betyr at Norge (uten stemmerett) gir fra seg kontrollen av vår største ressurs: Energi.
Det er vanskelig å forstå at flertallet på Stortinget – inklusive Fremskrittspartiet – kan gå inn for et slikt medlemskap. Hvilket ansvarlig land gir fra seg kontrollen over sin viktigste ressurs?»
Nei, ingenlunde må ytterligere norsk suverenitet avgis. Våre energi-ressurser er vårt nasjonale arvegods i et koldt land mot nord hvor våre husholdninger krever langt mer strøm enn lenger syd. Det kan neppe være norske forbrukeres interesser som plager regjeringen? Men de håper vel på vi vil erfare konsekvensene for sent; først når strømpris og linjeleie stiger til det europeiske nivå, det dobbelte eller mer enn vårt nåværende.
Jeg er dog ingen ekspert og kan knapt kort gjengi alt, men leser at et 300 siders notat ligger til grunn for Stortingsbehandlingen 22. mars. Det må offentliggjøres straks, dette er en viktig sak som må debatteres dersom vi er et sant folkedemokrati, noe mange forøvrig har har mistet full tillit til.
En advokat Stensland har tydeligvis satt seg inn i saken. Han eller andre bedes sirkulere alle relevante argumenter til full norsk offentlighet for å få behandlingen utsatt, inntil alle relevante aspekter av denne saken er på bordet og gjennomdiskuterte. Ingen EU blindebukk-behandling denne gang, av politikere som tror de vet best.
Regjeringen bør gå av dersom den ikke tillater full folkelig debatt, eller ny folkeavstemning. EU vakler og det norske folket, tilsvarende i andre land, har en naturlig og økende skeptisk til det udemokratiske prosjektet. England har allerede meldt seg ut, andre rasler med sablene.
Advokat Stensland: «I tillegg til at (lov-forslagene) mangler grundig tekst om betydningen for Norge, må en være både advokat, økonom, statsviter og historiker samt helst professor i alle disse disiplinene for å forstå hele innholdet av de rettsakter som nå ønskes endret og tatt inn som norsk lov».
Dette på et tidspunkt hvor EUs posisjon er svekket både innad og utad. Som Rustad også sa det: «Det er som om Norge vil være med på å stive opp et (vaklevorent) EU ved å gi bort kontrollen av våre mest verdifulle ressurser». Vi må derfor spørre, hvordan kan energiminister Terje Søviknes fremme et slikt forslag?