Oslo 20160108. Amnesty International demonstrerer foran Saudi-Arabias ambassade i Oslo fredag, for å markere at det er ett år siden den saudiske bloggeren Raif Badawi fikk 50 piskeslag for sine fredelige ytringer. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Kritikk av alle som uttaler seg offentlig og på en kontroversiell måte er på sin plass, og det er med på å ivareta et av de viktigste verdiene vi har. Nemlig ytringsfrihet som omfatter alle aspekter av livet vårt og samfunnet rundt oss. Ytringsfriheten er også absolutt, med unntak når vi truer, hetser eller oppfordrer til voldsbruk. Det forutsetter at den som kritiserer både holder seg saklig og respektfull, noe vi dessverre blir vitne til gang på gang ikke blir praktisert. I de siste årene har jeg lagt merke til at det offentlige ordskiftet har blitt overtatt av grove, herskende og voksende troll som på en nådeløs måte vil rive hodet av alle som ytrer seg om saker de selv misliker. På den ene siden har vi muslimske menn som går hardt ut mot islamkritikere, der trussel om voldtekter og deretter drap på for eksempel Ayaan Hirsi Ali og alle som følger hennes fotspor. Her blir man persona non grata dersom du er ex-muslim eller bare blasfemisk. Ofte holder det med å kritisere islam, hijab eller innvandring.

«Alle som disser profeten burde bli drept» sa en norsk-somalisk ung gutt født og oppvokst i Norge foran meg før han stolt siterte koranen på arabisk. Hva siterte du spurte jeg, det er fra koranen sa han, men han kunne ikke si på norsk hva budskapet betydde. Han visste med andre ord ikke hva han forsvarte eller hvilken alvorlige trusler han fremsatte. Og slike finner du i mange kommentarfelt i alle aviser og flere lukkede grupper, der de kriger for profeten og bruker stygge karakteristikk og trusler som virkemidler. I gruppen «av utlendinger for utlendinger» ble det for en stund siden avslørt en stygg og grov rasisme mot hvite, og de timene jeg var der før de kastet meg ut og blokkerte meg observerte jeg svært grove kommentarer som overhodet ikke er demokratiske. Flere av de som hyler om rasisme mot innvandrere er i den gruppen uten å engang vie motsatt rasisme en tanke, men det får være en annen debatt.

På den andre siden har vi drapstrusler, hets og trakassering av hijabkledde jenter og det er så hårreisende at jeg har ikke ord. Jeg vet at mange ble skuffet da Maria Zahler og jeg forsvarte hijabkledde jenter mot stigmatisering og diskriminering. Hvorfor skulle vi ikke ønske lik rettssikkerhet og lik behandling for alle kvinner? En kvinne i hijab er ingen unntak, vi diskriminerer ikke mennesker basert på deres etnisitet, hudfarge eller personlige tro. Men kritiserer deres religion, dens utøvelse i vårt samfunn, ukultur og de holdningene de møter samfunnet med. «slå ring om henne, søl bensin og tenn faklene» er IKKE ytringsfrihet, men hat, usaklig angrep og faktisk ganske truende kommentar som på ingen måte bør bli akseptert. På hvilken måte er trusler, hets og trakassering ytringsfrihet? Slike kommentarer drar ned hele samfunnsdebatten ned søla og de som ikke klarer å være saklige bør kanskje ta seg en bolle.

Jeg ønsker ikke personfokus i dette innlegget, men en ting skal være klart. Det er ingen som trenger å løfte meg fram for å dynke ned andre. Å mene at jeg er bra er veldig hyggelig, men ikke på bekostning av andre. Ikke der jeg blir formelen på det gode og en annen formelen på det dårlige, og spesielt ikke der jeg skal få ros og den andre hets. Den ytringsfriheten jeg kjemper for er retten til å være fri, fri fra trusler for å være blasfemisk, og fri fra kontroll for å kritisere ukultur. Og i den anledning, vil jeg også kjempe for andre kvinners rett til å uttale seg fritt, uten at de får hets eller trusler, og uten noen form for rasistiske utsagn. Vi trenger ikke være enige med alt det en person gjør, vi trenger ikke være enige i det hele tatt, men vi bør alle forsvare andres rett til å ytre seg uten trusler, hets og trakassering. Det er udemokratisk uansett om det kommer fra ytre høyre eller ytre venstre, islamister eller ateister.