Frank Rossavik skriver i Aftenposten 27.02.18 om ”Den hysteriske horde”. Kommentaren er rettet mot debatten som foregår i kommentarfeltene, og det er nettavisen Resett som først og fremst får gjennomgå.
Rossavik forsvarer debattanten Sumaya Jirde Ali, som blant annet skriver ”Fuck diplomatisk debatt. Fuck politiet” på sin Facebook-side. Da hun skulle motta prisen for ”Årets stemme” sa hun ”fuck Sylvi Listhaug”, til stor jubel fra forsamlingen. Hun er selvfølgelig i sin fulle rett til å si dette om Listhaug og politiet, men bidrar i liten grad til en intelligent debatt. Hun viser kanskje også hva som skal til for å vinne prisen for ”Årets stemme”?
Rossavik karakteriserer en del av folkedypet i kommentarfeltene som at de har ”mutert til en kloakk”, og at det skal være ”…fritt frem å bruke hvilke ord som helst…”. Mon tro om han da også sikter til Alis valg av ord mot Listhaug?
Jeg har lest mange debattinnlegg og nyhetssaker på Resett, og kommentarfeltene der holder en høyere standard enn i for eksempel VG’s kommentarfelt. Jeg liker ikke anonyme innlegg, men det store flertallet av debattantene i Resetts kommentarfelt er frittalende og frittenkende på en helt annen måte enn det Rossavik påstår. Mange av kommentarene er utdypende og bidrar til å belyse temaer på en bedre måte. Språkbruken er stort sett ryddig og ordentlig, og det er rom for uenighet og saklig drøfting av argumenter. Så kan man jo spekulere i årsaken til at mange debattanter i Norge velger å være anonyme.
”Jeg har alltid forsvart en videst mulig ytringsfrihet” skriver Rossavik, og ”enkelte trenger åpenbart ikke ytringsfrihet, de trenger hjelp.” Tenker han da på Ali, som ber sin motdebattanter ”dra til helvete”? Han insinuerer også at nettdebattanter ”i ekkokamre” har mange forskjellige navn, og at Anders Behring Breivik hadde 30 aliaser i nettdebatter. Jeg synes det er leit om han prøver å trekke linjer mellom Breivik og den vanlige nettdebattant. Det er i så fall mye mer ekstremt enn det jeg leser i de kommentarfeltene han prøver å ramme.
Det virker som om Rossavik går i samme fellen som enkelte av de innvandringsmotstanderne han skriver om: Han generaliserer grupper ut fra ekstreme enkelttilfeller og danner seg det bildet han selv er ute etter: Trump-elskende, innvandrer-hatende menn som sliter med forholdet til kvinner.
Han slår fast på slutten av kommentaren sin at det han kaller ”den hysteriske horden” forsterker en rekke problemer i innvandringspolitikken. Jeg tror derimot det er Rossavik som med sine relativistiske og unnskyldende holdninger til for eksempel Alis språkbruk bidrar til å forsterke disse problemene. Det kan se ut som ”den norske folkesjelen” viser en økende grad av motstand mot både feilslått innvandringspolitikk, medier som går i flokk og danner ekkokamre og ensidig svartmaling av enkelte hatobjekter som Trump og Listhaug. Dette er et åpenbart sunnhetstegn.