Sumaya Jirde Ali. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
annonse
annonse

Den klassiske rasisme er død og begravet. I dag er det er ikke utseende eller livssyn, men individets vilje til å tilpasse seg samfunnet og evne til å samarbeide på tvers av forskjeller. Det tjener ikke saken mye å plukke ut en ung kvinne som forsøker å finne seg selv. Der alle vanskeligheter er andres sin skyld. Så gi henne en mikrofon der hun kan ordlegge seg oppviglende og ta i bruk nedsettende karakteristikker. Dernest gi henne utmerkelser så hun kan tituleres: som den prisbelønte samfunnsdebattanten.

Bør en ikke se fremtoning i perspektiv?

Hvis avsender er provoserende så er det større sannsynlighet for at reaksjonen til mottaker blir det samme. Det kalles: årsak – virkning.

annonse

Hvis hensikten er det motsatte bør da ikke avsender ordlegge seg slik at mottaker får en annen reaksjon, om ønsket er at de lytter og reagerer på en vanlig måte? Eller skal vi grave skyttergraver og få folk til å velge side? Sier man «f*ck» til en person skal en da bli fornærmet om en får igjen med samme mynt?

Er det slik at noen har monopol på kaste ukvemsord på andre?

I følge Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter så kan det virke slik:

– I lys av at Jirde Ali utsettes for nesten kontinuerlig hets, og må gå med voldsalarm, blir Goodings angrep alvorlig. Det er ikke uten grunn at blogginnlegget hans nå postes av flere som forsvar av Resetts hetsing av Jirde Ali. (Godrasist vinner Zola-prisen).

annonse

Er ikke dette en grov utnyttelse av en ung kvinne?

Hvis hun skaper overskrifter så har hun er verdi, men hva skjer hvis interessen daler, finner de en annen og hun blir glemt? Media skal beskytte folk mot seg selv, her har de omskap en ung kvinne til «personen folk liker å mislike», en ny Mullah Krekar.

Det er veldig få som fremdeles tror på den klassiske rasismen. Det har sin årsak i at multikulturen har fått fotfeste i Norge, folk møter innvandrere og lærer dem å kjenne. Da har de erfart at slike som Sumaya Jirde Ali er sjeldne, hun er ikke representativ for hverken innvandrere eller muslimer.

Sumaya Jirde Ali skriver dikt, et er lese på Radikal portal og går slik:

– Å være svart muslim på søken etter jobb

annonse

det er som å være depresjon;

alltid uønsket.

 

I gamledager klagde pønkerne over at ingen ville gi dem jobb. De kom med grønn hanekam og skinnjakke med «F*ck the police» på ryggen og få arbeidsplasser ville ha dem. En arbeidsplass er et system der en skal innordne seg, der personlige ting ikke skal påvirke ens utøvelse av sine oppgaver. Skiller en seg mye ut bare i bekledning så vil mulighetene på arbeidsmarkedet bli begrenset. Et system skal sosialisere og målet er samarbeid, men det kan bli vanskelig om forskjellene er for store.

Skal en bo i Norge så må en tilpasse seg, ikke skille seg ut og anklage andre for manglende respekt. En må innordne seg de krav som stilles og ikke lage konflikt på grunn av personlige ting. Slik er det å leve i Norge 2018. Argumenter om at en er et offer er vikarierende årsaker for manglende vilje til å tilpasse seg. Det er ikke samfunnet som skal endre seg.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon