FILE PHOTO: China's President Xi Jinping claps after his speech as he and other new Politburo Standing Committee members meet with the press at the Great Hall of the People in Beijing, China October 25, 2017. To match Special Report CHINA-RISK/SHADOW BANKING REUTERS/Jason Lee/File Photo
annonse

Under den nåværende kinesiske diktatoren Xi Jinping er det strammet kraftig inn på menneskerettighetene. Det har ikke forhindret den tidligere stortingsrepresentanten for Høyre, Thore Vestby, å nominere kommunistdiktatoren til vinner av Nobels fredspris. Nå får han kritikk fra Amnesty International, som påpeker at dagens Kina er blitt mer og mer lik en politistat, med kraftige innstramninger som har gått spesielt ut over minoritetsgrupper, men også kinesere.

annonse

Generalsekretær i Amnesty International Norge, Jon Peder Egenæs, sier at han regner med at Nobelkomiteen rask legger vekk dette forslaget. «Det er hårreisende bare å foreslå noe slikt, uansett argumentasjon. Til det er menneskerettighetsbruddene for omfattende,» mener han.

annonse

Egnæs viser til at Kommunist-Kina under Xi Jinpings ledelse har gjenopptatt tradisjonen fra den avdøde diktatoren Mao Tse Tung og innført politiske omskoleringsleirer. Der dør mange på grunn av trangboddhet, sykdommer og mangel på mat. Demokratiforkjempere og personer som argumenterer for bedre sosiale forhold for minoritetsgrupper er dømt til livstid i fengsel. Fanger blir torturert. Advokater blir fengslet.

Kontrollene med sosiale medier er fullstendig. Personer fra minoritetsgrupper som ringer familiemedlemmer i utlandet risikerer å bli straffet. Snakker de med utlendinger, risikerer de å bli fengslet som spioner. Indre organer blir operert ut fra både levende og døde fanger, også politiske fanger.

Bak de kraftige innstramningene og en politikk mot minoriteter og opposisjonelle som minner stadig mer om Nord-Kora står nettopp president Xi Jinping.

annonse
annonse

Vestby befant seg i Kina da han offentliggjorde sitt forslag. Argumentasjonen den ukjente Høyre-representanten bruker for å fremme et forslag som fører til øredøvende applaus i verdens kanskje nest verste diktatur, er et initiativ fra Xi Jinping som innebærer økt handel med landene langs den gamle Silkeveien fra Europa til Kina.

Den mest kjente byen langs Silkeveien er, og var også historisk, Kashgar. Silkeveiens karavaneruter fra østre Kina, nord og sør for Taklamakanørkenen, møttes her. Kashgar er plassert i det tidligere Øst Turkistan, som i dag utgjør den kinesiske provinsen Jinjiang. Det er i dette området den kommunistiske undertrykkelsen til Høyre-politikerens fredspriskandidat er verst.

Området ble i 1948 befolket av tilnærmet 100 prosent etniske uigurer, en sentralasiatisk folkegruppe. I dag utgjør de kun rundt halvparten av befolkningen, etter at kineserne har pøst inn etniske kinesere, som for den uiguriske urbefolkningen er et fremmedkulturelt folkeslag.

For å rive ned urbefolkningens nasjonale identitet og kulturelle tradisjoner har Xi Jinping de siste årene sendt nærmere en million av dem til omskoleringsleirene, under forhold som har fått eksiluigurer til å kalle leirene naziliknende.

Det initiativet han vil gi diktatoren fredsprisen for innebærer en infrastruktur gjennom det området som uigurene mener er et okkupert område i likhet med Tibet, som vil gjøre det enklere enn tidligere å pøse inn nye horder med kinesere og minimalisere den uiguriske befolkningen.

Det er ikke første gang representanter fra brutale undertrykkende regimer er foreslått som vinnere av Nobels fredspris. Så sent som i fjor var den iranske utenriksministeren Mohammad Javad Zarif fremhevet som en av favorittene av Institutt for fredsforskning bare dager før vinneren ble offentliggjort. Han var tiltenkt prisene for atomavtalen, ifølge TV2.

Flere tidligere stortingsrepresentanter, blant annet Høyres Hallgrim Berg og Ingvald Godal, KrFs Anita Apelthun Sæle og Fremskrittspartiets Vidar Kleppe (nå Demokratene i Norge) sendte et hastebrev til komiteen og minnet om at han representerte et av de mest undertrykkende regimene i verden.  Som kjent gikk fredsprisen i 2017 til en organisasjon som jobber mot atomvåpen, altså i samme retningen, men uten at den ble gitt til en islamist og representant for det sjiaislamske prestestyret.

«Undertegnede tidligere stortingsrepresentanter vil minne om at den iranske utenriksministeren representerer et regime som torturerer fanger, arresterer opposisjonelle, henretter homofile, bryter menneskerettigheter, undertrykker minoriteter, støtter terroristorganisasjoner, og truer andre land med total utslettelse,» skrev de tidligere representantene.

Nobelkomiteens overlegninger er hemmelige, men det virker ikke utenkelig at brevet fra de tidligere stortingsrepresentantene forhindret at representanten for det iranske diktaturet fikk fredsprisen.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett medlemskap finner du ved å trykke her.


Ved å bruke kommentarfeltet erkjenner du at du har lest og forstått våre regler for kommentarfeltet. Disse finner du her.