Søndag 4. mars er det valg i Italia. Der er immigrasjon og økonomi de viktigste sakene. Italia er EUs tredje største nasjon, og Italia er dessverre et eksempel på alt som har gått galt i EU og eurosonen.
Mens Italia fortsatt hadde lire, var det begrenset hva nasjonen kunne låne. En stadig devaluerende valuta sørget for en viss disiplin hva angikk statsgjeld. Med inntreden i euro fikk Italia adgang til det gode selskap, og sentralmakten lånte friskt i euro som nå har ført til at Italia har en statsgjeld på nærmere 140 % av BNP. Problemet er imidlertid at BNP består av 50 % offentlig sektor, så privat sektor skal betale egen gjeld pluss statens gjeld via skatteseddelen. Dette betyr at gjelden er 280 % av privat sektor produksjon før man tar med egen gjeld.
I tillegg til dette har staten kortsiktig gjeld i form av ubetalte regninger samt forpliktelser som ikke fremkommer i statens balanse. En stor post er Target 2, som er kortsiktige lån som den italienske sentralbanken har tatt opp i ECB, den europeiske sentralbanken. Target 2 lånene demmer opp for kapitalflukt fra Italia. Statsgjelden er € 2 200 milliarder, mens Target 2 gjelden er € 420 milliarder. Samlet gjeld er langt over 350 % av privat sektor BNP.
Euroen har vært en forbannelse for Italia. Deltagelse i eurosonen tillot uansvarlig økning i gjeld, samtidig som euroen er en felles valuta for nasjoner med vidt forskjellig produktivitet. Italia ligger minst 25 % under Tyskland i produktivitet, og således fungerer euro som et fengsel. Italia kan ikke bedre sin konkurransekraft ved å devaluere, og må således devaluere internt, dvs. gjennom lønnskutt. Fattigdom og ungdomsledighet er hverdagen i deler av Italia.
Den italienske stat er forgjeldet langt forbi et nivå man kan betjene, samtidig som italienske banker sliter med rundt € 400 milliarder i misligholdte lån. Det finnes ingen annen løsning for Italia enn en gjeldssanering. Problemet med dette er at taperne da blir Italias kreditorer. Tåler disse tap på flere hundre milliarder euro?
Italia er insolvent, og høyere renter i euromarkedet vil avsløre at italienerne bader nakne. Dette vet de fleste italienske velgere når de går til urnene på søndag. Utfallet kan fort bli mer kaos.