EOS-utvalget avventer nå regjeringens arbeid med en ny lov om E-tjenesten for å få avklart om datainnhenting fra lyttestasjonen på Ringerike er innenfor loven.
Ifølge NRK har Etterretningstjenesten fra den hemmelige lyttestasjonen på Eggemoen utenfor Hønefoss jaktet på terrorister, men samtidig samlet inn store mengder persondata – også fra norske borgere i Norge.
Da Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, det såkalte EOS-utvalget, ble kjent med lagringen, og spesielt søkene i norske persondata, ba utvalget Stortinget vurdere om dette er innenfor norsk lov.
– Utvalget ba Stortinget vurdere om E-tjenesten har tilstrekkelig lovhjemmel for blant annet innhenting av metadata. Utvalget viste til den faktiske, teknologiske og rettslige utviklingen siden e-loven ble vedtatt i 1998. Flere nordmenn har de siste årene deltatt i internasjonal terrorisme, og dermed blir de i økende grad et mål for utenlandsetterretning. Dette skapte rettslige utfordringer vi mente Stortinget burde vurdere, sier EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer til NTB.
Ifølge EØS-utvalgets årsmelding for 2016 ble det gjennomført fem inspeksjoner av E-tjenesten i 2016. Etter at E-tjenesten orienterte om «avvik i sin tekniske innsamling», ba utvalget om flere svar. Løwer ønsker ikke å si mer om dette, men viser til årsmeldingen for 2017 som legges fram 10. april.
Hun understreker imidlertid at EOS-utvalget i sine inspeksjoner på Ringerike så langt ikke har funnet forhold som har gitt grunnlag for å kritisere E-tjenesten eller konkludere med lovbrudd.
– Men virksomheten på Ringerike er en sentral del av problemstillingen som vi viser til i den særskilte meldingen. Der peker utvalget på at det er usikkert om det er tilstrekkelig hjemmel i loven for lagringen og søkene i metadata som er knyttet til nordmenn i Norge, sier Løwer.
Venstres Abid Raja mener imidlertid det er en alvorlig situasjon om EOS-utvalget er usikre på om E-tjenesten følger loven, og han ba fredag sin egen regjering komme på banen for en avklaring.
– Dersom tilliten til Etterretningstjenesten forsvinner fordi man ulovlig overvåker nordmenn i Norge, vil det potensielt kunne true hele systemet, sier Raja til NRK.
EOS-utvalget venter nå på at regjeringen kommer med et nytt lovforslag.
– Utvalget gjennomfører kontroller med E-tjenesten på vanlig måte. Vi avventer regjeringens forslag til revidert e-lov, sier Eldbjørg Løwer.
Etterretningstjenesten selv sier at de ikke driver overvåking rettet mot Norge. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er også klar på at nordmenn ikke overvåkes fordi det vil være brudd på loven, men understreker at arbeidet med en ny lov om E-tjenesten er i full gang.
Bakke-Jensen opplyser til NRK at han gjerne kommer til Stortinget for å orientere om saken dersom han blir bedt om det.
Parallelt jobber regjeringen med et lovforslag om et såkalt digitalt grenseforsvar (DGF). Det såkalte Lysne II-utvalget konkluderte i fjor høst med at E-tjenesten bør få etablere DFG, noe som innebærer at man ikke bare kan innhente informasjon fra satellitt, som i dag, men også fra kabelnettet der 99 prosent av kommunikasjonen inn og ut av Norge skjer. Lovforslaget sendes trolig på høring i løpet av året.
I den nye regjeringsplattformen har Venstre varslet at de vil ta «forbehold om mulig dissens i regjering når denne saken kommer til behandling», og også SV er svært kritisk.
(©NTB)