– Vi moderniserer forskriften i tråd med det som er dagens praksis i pengepolitikken, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til NTB.
– Når inflasjonsmålet nå justeres til 2 prosent, har vi samme inflasjonsmål som de fleste land vi kan sammenligne oss med, forklarer hun.
At inflasjonsmålet er senket, får trolig bare moderat effekt på pengepolitikken, skriver Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce i en kommentar til beslutningen fra regjeringen.
– Den har senket inflasjonsmålet til 2 prosent, og vi er selvsagt nærmere målet som taler for høyere renter. Men Norges Bank har i en lang periode vært veldig fleksibel, og vi tror effekten på pengepolitikken blir nokså moderat, sier han.
Den norske kronen styrket seg markant etter kunngjøringen fredag.
Selv om det nye inflasjonsmålet kan gjøre det lettere for Norges Bank å heve renten, er Jensen opptatt av å presisere at det ikke er noen direkte kobling mellom det nye inflasjonsmålet og rentesettingen til Norges Bank.
– Bankens vurdering av rentesettingen har å gjøre med konjunkturutviklingen i norsk økonomi. Vi har lenge visst at vi ville komme inn i en periode med mer normale renter, sier hun, og viser til en lang periode med lave renter.
– Når økonomien nå tar seg opp, vil en konsekvens av det være høyere renter. Det er egentlig gode nyheter for mange. Men samtidig bekymrer jeg meg for at noen husholdninger som har betydelig gjeld, vil merke det hvis renten går opp.
Mange tegn tyder på at perioden med historisk lave renter, sågar negative renter i euroområdet, Japan og Sverige, går mot slutten. Norges Bank har åpnet for en første renteheving mot slutten av 2018. Dagens styringsrente ligger på 0,5 prosent.
Da inflasjonsmålet på 2,5 prosent ble innført i 2001, sto norsk økonomi foran en periode med innfasing av betydelige oljeinntekter. Det var en viktig årsak til at målet den gangen ble satt litt høyere enn i andre land.
– Nå er perioden med innfasing av oljeinntekter i hovedsak bak oss. Da er det ikke lenger tungtveiende argumenter for å sikte mot en høyere inflasjon enn andre land, sier Jensen.
For øvrig heter det i den oppdaterte forskriften at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Jensen presenterte endringene i et møte med finanskomiteen på Stortinget fredag. De parlamentariske lederne på Stortinget var også invitert, men skal på forhånd ikke ha visst hva som var tema for møtet. Beslutningen ble tatt i statsråd fredag.
Den nye forskriften beskrives som en modernisering av forskriften fra 2001.
– Den nye forskriften bygger på lærdommene som har vært trukket siden 2001 og legger et godt grunnlag for at Norges Bank kan videreføre en pengepolitikk som nyter tillit både i finansmarkedet og i samfunnet for øvrig, sier Jensen.