Margot Robbie har vi tidligere sett i Suicide Squad (2016) og The Wolf of Wall Street (2013), som også har en satirisk brodd. I rollen som Tonya Harding fortjener hun Oscar, så får det heller våge seg at hun er noe penere enn tittelkarakteren. Foto: Lucky Chap Entertainment/Clubhouse Pictures/AI Film
Del saken
  • 17
  •  
  •  

I, Tonya
Am. drama/svart komedie
Med: Margot Robbie, Sebastian Stan, Allison Janney, Paul Walter Hauser
Regi: Craig Gillespile
Manus: Steven Rogers
Foto: Nicolas Karakatsanis
2 timer
Karakter: 6

annonse

(Se også forfatterens anmeldelse av “Darkest Hour”, “Per Fugelli – siste resept“, “The Post” og «Unknown Soldier»)

Dramaet om idrettsutøvere er ofte formelpregede. Men tidenes mest kontroversielle kunstløper har fått en herlig film som er like uvanlig som hun selv var som olympisk deltaker. Det er umulig å ikke bli engasjert.

Selv om skøyteløper Tonya Harding gjorde det dårlig på OL i Lillehammer i 1994, er det likevel en av de idrettsutøvere man husker best derfra. Men bortsett fra rivaliseringen med pene Nancy Kerrigan og anklager om skittent spill, hvor mye vet man egentlig om Harding?

Regissør Craig Gillespie og manusforfatter Steven Rogers får sagt mye om det amerikanske samfunnet i I, Tonya. Ikke bare om «The winner takes it all»-mentaliteten, men også hvilken makt mediene har og hva folk er villige til å gjøre for litt penger. Foto: Lucky Chap Entertainment/Clubhouse Pictures/AI Film

4.mars deles Oscar ut. I år er det usedvanlig mange historiske og biografiske filmer som er nominerte. Overraskende nok er det en film om en skøyteløper med tvilsom moral den som utmerker seg som mest sannferdig. Den står til mer troende enn favoritter som Darkest Hour, som tar seg store friheter i fremstillingen av Churchill (1864-1975) og The Post, hvor Washington Posts betydning er overdrevet, eller The Greatest Showman, om sirkuspioneren PT Barnum (1810-1891), som har blitt til et glattpolert musikal-klisjeritt.

annonse

Ønsker du å bidra til å holde Resett gående?

Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører

Faktisk behandler I, Tonya også dynamikken mellom løgn og sannhet på en interessant måte, og beretningen tar takhøyde for at det er episoder i Tonya Harding (f.1970) sitt liv som kan være oppdiktede eller overdrevet. Dette velger regissør Craig Gillespile å vise ved å la flere fortellerstemmer komme til orde.

Noen tenker kanskje at den vises på norske kinoer fordi det var blest rundt henne under Lillehammer-OL, men I, Tonya er alt annet enn kjedelig og byr stadig på friske overraskelser. Regien til Craig Dillespie er leken og med slektskap til mockumentary-sjangeren. Truende situasjoner hvor hun blir slått av sin ektemann eller angrepet med kniv av sin mor er løst på en svarthumoristisk måte, og gjør at man kan humre av det gravalvorlige. Her er også mye samfunnssatire, som patetiske kjeltringer som kunne tatt innersvingen på selveste B-gjengen i sin udugelighet.

Fra åpningsscenen hvor den kjederøykende, bannende, voldelige, bitre og oppofrende mora tar med sin fem år gamle datter på skøytekurs for unge jenter i Portland, Oregon, aner man at dette er noe utenom det vanlige. «Skate!», beordrer mora datteren, da skøytetreneren nekter å ha purunge Tonya med. Scenen er symptomatisk for hele filmen: den trives best i motvind og når den står i jukstaposisjon mot det forventede. White thrash-kulturen er både fornøyelig og relativt nyansert formidlet. Heldigvis faller den aldri for det sentimentale, dog man skal ha et hjerte av stein for ikke få medfølelse for den kjempende Tonya. Hun er neppe den skarpeste kniven i skuffen, men hun har et talent i livet som hun er villig til å gi alt for.

I,Tonya er fortjent nok nominert for beste klipping. Scenen der Tonya gjør den krevende triple axel kryssklippet med at hun får bank i bokseringen, er eksepsjonelt god. Etter kunstløpkarrieren ble lagt på is, påbegynte Harding en karriere som profesjonell bokser. Foto: Lucky Chap Entertainment/Clubhouse Pictures/AI Film

I, Tonya er nominert til tre Oscars; beste kvinnelige hovedrolle og birolle, samt klipping. Den burde også vært nominert til beste regi og beste mannlige birolle. Paul Walter Hauser utmerker seg som Tonyas bodyguard, Shawn Eckhardt, som får oppdraget med å gjøre noe med Nancy Kerrigan (Carver). Faktisk kan han kvalifisere som tidenes dummeste bad guy på film, og leter man han opp på YouTube virker han faktisk like tett i topplokket i virkeligheten som på film.

 

annonse

Del saken
  • 17
  •  
  •  
  •  
    17
    Shares
  • 17
  •  
  •  
annonse
Ønsker du å bidra til å holde Resett gående? Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører