Aftenposten diskuterer lørdag 24/2 betydningen av vennskapsrelasjoner for håndteringen av varslene mot tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise. Organisasjonspsykolog Henning Bang uttrykker. «Partiene skal være ganske bevisst på hva vennskapsrelasjoner kan hindre dem i å gjøre og si når det varsles om venner. Man har vært på fest sammen og sitter på mye mer kunnskap om hverandre enn i bedrifter» og videre. «Det er et allment fenomen at man har vanskeligheter med å utsette folk man har et vennskapelig forhold til for ubehag».
Artikkelen diskuterer også habilitet. «Dersom man som leder i en hvilken som helst organisasjon mottar varsler og det gjelder en person man selv har en vennskapelig relasjon til så er man ikke lenger habil til å vurdere saken.»
Så til saken. Norges Banks representantskap arrangerte for en drøy uke siden skattefinansiert fest for 300 medlemmer av «den norske makteliten». Representantskapets oppgave, gitt i sentralbankloven, er å «føre tilsyn med bankens drift og med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt». Den oppgaven blir åpenbart forkludret av at representantskapets medlemmer mingler med ledelsen i Norges Bank, inkludert sentralbanksjefen.
På gjestelisten var direktøren bankenes interesseorganisasjon Finans Norge Idar Kreutzer og medlemmer fra Stortingets finanskomite. Finanskomiteen gir innstillinger om finanslovgivningen til Stortinget. Politikernes habilitet til å utføre denne oppgaven er øyensynlig ikke så nøye med.
Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie besluttet også å ære Norges Bank. Kanskje fikk småpratet hunnlitt med regjeringsadvokat Fredrik Sejersted over dessertbuffeten. Personlige relasjoner er sikkert nyttige når en sak skal avgjøres på bakrommet, men gir ingen grunn til tillit domstolens avgjørelser i saker der staten er part.
Finanstilsynet er representert med finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. Han fører tilsyn med DnB representert som var representert med Rune Bjerke. De diskuterte kanskje skiføret mens de forsynte seg med hjemmerøkt lakserull med tyttebær og ramsløk men man kan jo lure på kvaliteten på tilsynet med Norges største bank fremover.
Sivilombudsmannen fant det også for godt å ære sentralbanken i år. Hans lovbestemte oppgave, å «sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene.» Men kan man tro at en klage på maktmisbruk i forvaltningen får rettferdig behandling når ombudsmannen er på vennskapelig fot med toppbyråkratene? Skulle noen stille spørsmål ved ombudsmannens habilitet kan få spørsmålet vurdert av Stortingspresident Thommessen Olemic bortsett fra at de skålet i en Crèment de Bourgogne på Grand.
Politidirektør Odd Reidar Humlegård har vært middagsgjest i flere år. Det er vanskelig å forstå hvorfor ledelsen i politiet inviteres til Norges Bank. Det kan kanskje være nyttig om man kommer på kant med loven.
Politikerne forvalter hundrevis av milliarder som til dels går videre til næringslivet i form av kontrakter og subsidier. De lovregulerer næringslivet og fastsetter avgifter og toll til ulempe for noen og fordel for andre. Kan man tro at dette skjer uhildet når det har uformelle forbindelser med toppledere i næringslivet?
Vår grunnlov er bygget på prinsippet om maktfordeling og internkontroll. Passer det seg da at Stortingspresidenten, Høyesterettsjustitiarius og Statsministeren (Erna Solberg var på propagandatur til Korea i år, men har vært gjest tidligere ) hygger seg sammen?
Hvordan fremstiller vår angivelige maktkritiske presse denne brune suppen? Tre av aftenpostens journalister, Sigurd Bjørnstad, Trine Eilersten og Espen Egil Hansen var også middagsdeltakere sammen med resten av NRK, TV2, VG, Dagbladet m.v. Deres oppgave, ifølge presseplakaten, er å «beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter.» De skal også avdekke kritikkverdige forhold. Mon hvor enkelt det er å publisere kritikkverdige forhold mot sine bordpartnere eller mot verten som har æret dem med invitasjonen og spandert en bedre middag. Dekningen av arrangementet er alltid positiv og respektfull.
Utenfor Norges Bank var det en liten politisk markering. Vi har stått der hvert år siden 2011 for å vise vår avsky mot arrangementet. Aftenpostens journalister passerer alltid demonstrasjonen uten å vise interesse og uten å nevne den i likhet med resten av MSM. De har angivelig «spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk». Men det gjelder åpenbart ikke vårt syn på dette samrøret. Vår kritikk nok ikke behage vertskapet og kanskje gjøre det vanskelig å få fremtidige koseintervjuer med sentralbanksjefen. Et av problemene med pressen er alt de velger å ikke nevne.
Ingen av de som har ledelsesposisjonene i de mange institusjonene som sammen utgjør det politiske system ser ut til å ta sine roller alvorlig. For den som har øyne å se med er årstalearrangementet en åpen fallitterklæring for et dysfunksjonelt politisk system. Som Aftenpostens Frank Rossavik kommenterer: «Ikke alt handler om kjønn. Alt handler kanskje om makt.»