Italienerne velger nytt parlament i morgen. Valget betraktes fra EU som en av de største truslene mot stabiliteten i Europa i 2018.
Det kom som et sjokk på mange observatører at Berlusconis høyre-allianse vant regionvalget på Sicilia og lokalvalgene på fastlandet med god margin i fjor høst. Hans kandidat i landets største region, Nello Musumeci, kunne overta som guvernør etter sosialdemokraten Rosario Crocetta. Venstresiden ble sensasjonelt satt ut av spill.
Berlusconis vellykkede eksperiment var en politisk genistrek og er blitt et hett samtaleemne. Ingen fnyser lenger av hans plan om å gjenforene høyresiden i hele landet. Plutselig innser man at det ikke bare er tomme ord. Høyre-alliansen består av Fratelli d’Italia (Italias brødre), Forza Italia (Fremad Italia, Berlusconis parti) og Lega, som har droppet Nord i navnet og nå driver kampanje i sør der partiet får en oppslutning som har vært nesten fraværende tidligere.
Koalisjonen mangler en del stemmer for å sikre seg et flertall. Hvis blokken oppnår absolutt flertall vil det bli en sensasjon. Men italienerne er forberedt på en slik sensasjonen. Italiensk politikk er som alltid ganske kaotisk og uforutsigbart. Mer enn 50 meningsmålinger siden desember viser at en tredjedel av velgerne er usikre og ikke har bestemt seg.
Berlusconi forsøker å svekke Italias store protestparti, Femstjernersbevegelsen Movimento 5 Stelle (M5S) som i 2013 ble valgt inn i det italienske parlamentet som det nest største partiet. Det har vært isolert som følge av et regjeringssamarbeid mellom sentrum-venstrepartiet PD (som har statsministeren) og deler av høyrefløyen. Partiet er nå sterkt rammet av en intern korrupsjonsskandale i Roma, samtidig som kampen mot korrupsjon er partiets fanesak.
I Roma styrer borgermesteren Virginia Raggi fra Femstjernersbevegelsen. Hun var håndplukket til å rydde opp i den skakkjørte byen og skape et utstillingsvindu for resten av Italia. Men i stedet drukner byen og borgermesteren i nye og oppsiktsvekkende skandaler. M5S er sterkt EU-fiendtlig og har nærmest programfestet at euroen skal kollapse.
EU-krise
Hva med Italias offisielle forhold til EU? EU-medlemskapet henger i en tynn tråd. Det er derfor 4. mars betegnes som en skjebnedag for Europa. EU frykter et samarbeid mellom euroskeptiske partier etter parlamentsvalget. Selv om Berlusconi gjerne fremstiller seg som EU-vennlig kan han finne på å skifte mening hvis EU-skepsisen i landet slår til for fullt. Berlusconi er ingen trofast tjener for Angela Merkel som har levd med denne usikkerheten tidligere. En vaklende og uberegnelig støttespiller som Berlusconi er et mareritt hun trodde var historie. Nå opplever hun at historien kan gjenta seg.
Derfor holder de en god tone i Brüssel. Som om at Berlusconi skulle være en stabiliserende politisk kraft. Han fikk nylig en påfallende varm velkomst av EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker. Som blåst bort er de hånlige bemerkningene og sladrehistoriene om Berlusconi som tidligere holdt humøret oppe i EU-kommisjonen. Nå er det viktigere å stagge den voksende EU-skepsisen i Italia.
«Migranter» er plutselig blitt den viktigste saken i det italienske valget. En halv million migranter (siden 1. januar 2015) har snudd opp ned på valget. Det er blitt utrygt på gater og torg. Migrantene står for en bølge av kriminalitet på landsbasis og i et omfang som har forferdet italienerne. De føler seg forrådt av politikerne og de føler seg sveket av EU som betrakter Italia som en frontlinje som må takle problemene selv. Raseriet over sviket brer seg og Angela Merkel er nærmest blitt et skjellsord for mange.
81-åringen Silvio Berlusconi er definitivt tilbake i rampelyset og kan bli en vinner i det italienske valget viser noen av meningsmålingene. Uansett har Berlusconi manøvrert seg inn i en rolle som «kongemaker», en betegnelse han selv bruker. Han kan ikke lenger overses som mange inderlig hadde håpet på.
Da beskyldningene mot Berlusconi haglet som verst, undret mange italienere seg på om den gamle medieguruen og politikeren kunne være skyldig i alt som ble skrevet. Sensasjonspressen tok alle beskyldninger for sannhet og overskriftene ble deretter. Berlusconi ble avskrevet og latterliggjort, men alt kokte ned til en skattesak som han ble dømt for og samtidig ble han nektet å stille til valg til parlamentet før i 2019. Nå skal Strasbourg vurdere om denne delen av dommen skal oppheves.
Eurosonens tredje største økonomi sliter med betydelig statsgjeld, skyhøy arbeidsløshet og en befolkning som blir eldre og eldre. Politikerne har helt glemt pensjonistene og har prioritert migrantene. Italienerne er tradisjonelt et humant og tålmodig folk men de aksepterer ikke å bli ofret for en ubegrenset innvandring fra Afrika, som setter etniske italienere på sidelinjen i samfunnet.
Ustabilitet er ikke noe nytt i Italia som har hatt 64 regjeringer siden 1946, men at valget kan markere starten på et nytt Europa, gir det en ny dimensjon.