I 2006 ble filmen ”Naive Norge” vist på TV2. Den var laget av Christofer Owe og basert på hans erfaringer gjennom ett år på Holmlia. Det var et usminket bilde, faktisk en dokumentar før sin tid. Owe eksponerte nettopp naive Norge.
Om flere hadde åpnet øynene, kunne dagens situasjon kanskje vært bedre.
Men Owe ble fordømt som fordomsfull rasist. Andre som hadde vært med på produksjonen vasket sine hender, mens falske moralister som den «barnevennlige» forleggeren Anders Heger og konstruktivisten Thomas Hylland Eriksen øste sin forakt ut i de lydhøre etablerte mediene.
Owe ble persona non grata som fotograf og regissør. Han mistet oppdrag og ble utstøtt. Owe ble en fredløs vandrer.
I en slik situasjon blir man enten knekt, eller man finner nytt innhold i livet sitt. For Owe ble det friluftsliv, flyging, kjenne vindene, tolke naturen snarere enn lunefulle, hatske og naive mennesker. Den interessen har holdt bitterheten fra livet, men bare så vidt.
Det ble mange filmer fra reiser i inn og utland, gjennom ørkener og kulturlandskap, over slott og amfiteatre, over fjell og vidder. Her er et selvironisk portrett, en dristig ferd fra Bitihorn med paraglider og telt.
”Villmarksdude”: – Jeg måtte finne noe som var mindre farlig enn innvandringskritikk.