Ikke-sosialistiske talspersoner og organisasjoner – ikke minst medier – bedriver en ubegripelig selvskading så lenge de underkaster seg og selv benytter kanskje tidenes groveste historie-revisjonisme.
..nemlig løgnen om at sosialisme av varianten nasjonal- (ofte forkortet nazisme),
eller politiske partier eller andre organisasjoner utgått fra denne (som Nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti, forkortelse NSDAP), skulle være det HELT motsatte og på motsatt ende på en venstre-høyre skala – av andre sosialismer og arbeiderpartier.
Hanne Nabintu Herland er en av dem som fortjenestefullt har påpekt dette tidligere, i Fædrelandsvennen og på egen blogg.
Det er også latterlig å påstå at marxister som igangsetter egne ideologiske varianter, men navngir dem uten bruk av selve ordet sosialisme (som f.eks. Benito Mussolini og fascisme), skulle være noe helt motsatt.
Mussolini boasted that his Fascism represented, with the exception of Soviet Bolshevism, the greatest socialist experiment of the time
— Dinesh D'Souza (@DineshDSouza) September 21, 2017
Den offisielle venstre-høyre modellen er korrumpert
En lineær «venstre-høyre»-skala for politiske ideologier er uansett dårlig. Det blir alt for enkelt. Likevel er det den mest brukte politiske forklaringsmodell. Men det er i hvert fall meningsløst å plassere tilhengere og utøvere av en stor, omfattende og mer eller mindre tyrannisk statsmakt – slik både Hitler og hans nasjonalsosialistiske regime og Mussolini og hans fascistiske regime, beviselig var – på samme side som konservative og liberalister, begge ideologier som har mindre-til-svært-liten stat, samt individuell frihet (og ansvar) blant sine grunnsteiner!
Og det blir ikke mindre meningsløst ved å slenge på noen «skumle» endinger, som (høyre-) «radikal», «ytre/ytterste», «ekstrem», osv.
Eventuelle historiske eksempler på samrøre mellom disse Store (all)Mektige Staten-ideologer og noen oligark-, kompis-, crony-kapitalister og så-langt-mulig-monopolister (i dag er det type Mark Zuckerberg, Jeff Bezos, George Soros) er ikke ideologisk grunnleggende og derfor en avsporing. Det bør også være lett å se at de sistnevnte kan se seg tjent med en stor og mektig stat, for eksempel som leverandør av lover og reguleringer (byråkrati) som hindrer konkurranse fra «oppkomlinger» (som derimot er en del av «normal» kapitalisme) eller gir tilgang på billig arbeidskraft (f.eks. via masseinnvandring/).
Dessuten er offisielt anerkjente som sosialistiske ideologer og ledere, heller ikke fri for samme type samrøre, hverken da eller nå.
Hvis man absolutt insisterer på å benytte en «venstre-høyre»-skala, bruk i det minste denne som stemmer sånn noenlunde med virkeligheten:
Hvordan stoppe selvskadingen?
Alle ikke-sosialistiske, politisk u-korrekte talspersoner, organisasjoner og medier oppfordres til en dugnad for å plassere nasjonalsosialimen, fascismen og deres følgere, sammen med andre sosialismer og deres følgere (enten de er rene marxister, leninister, marxist-leninister, maoister, trotskyister eller andre sosialistiske «kamerater») der de hører hjemme.
Det er helt meningsløst å la tyranner og «tyranner-wannabees» beholde et av deres mest effektive våpen, som attpåtil er en løgn.
Et enkelt grep i en slik dugnad, er å alltid omtale nasjonalsosialister/nasjonalsosialisme med deres fulle navn, i stedet for forkortelsene nazi/nazisme.
(Det er for øvrig nedslående å registrere graden den brede befolkning i hele «Vesten» har latt seg bedra med så simple triks som litt navneforkorting)
Og selvfølgelig ved direkte og implisitt omtale av nasjonalsosialister og fascister, påpeke deres grunnleggende ideologiske fellesskap med andre stor, omfattende og helst så-mye-som-mulig-kontrollerende stat-tilhengere, deriblant islam-tilhengere, og at det rent faktisk er MOTSATT av konservative og liberalister.
Også for øvrige ideologier må det være langt bedre å være mer spesifikk, dvs. navngi konservativ/konservatisme, liberalist/liberalisme og så videre (evt. underkategorier hvis man mener det), i stedet for høyre- og venstrereferanser.
I de tilfeller man likevel velger å to-dele, må «sosialistisk» vs «ikke-sosialistisk» være bedre, langt mer opplysende, enn «venstre vs høyre».
(Begrepet «borgerlig» tror jeg få har særlig innarbeid forståelse av.)
Begrepene «kollektivistisk» vs «individualistisk» er et alternativ for todelt ideologisk inndeling og observert benyttet av bl.a. både Documents og Resetts redaktører. De er også betydelig brukt i anglo-amerikansk debatt bl.a. av William F. Buckley Jr.
‘I believe that the duel between Christianity and atheism is the most important in the world. I further believe that the struggle between individualism and collectivism is the same struggle reproduced on another level.’
Charles E. Koch eller Rush Limbaugh selv.
«The central belief and fatal conceit of the current administration is that you are incapable of running your own life, but those in power are capable of running it for you. This is the essence of big government and collectivism.»
“More than 200 years ago, Thomas Jefferson warned that this could happen. ‘The natural progress of things,’ Jefferson wrote, ‘is for liberty to yield and government to gain ground.’ He knew that no government could possibly run citizens’ lives for the better.
The more government tries to control, the greater the disaster, as shown by the current health-care debacle. Collectivists (those who stand for government control of the means of production and how people live their lives) promise heaven but deliver hell. For them, the promised end justifies the means.”
For alle de nevnte i forståelsen av (sånn grovt inndelt) at sosialister i de ulike varianter er kollektivistene mens konservative og liberalister er individualister.
(Det finnes noen som argumenterer for det motsatte.)
Et annet grep er å bruke alle anledninger til å påpeke at det også i dag er stort sett bare sosialistiske, mer eller mindre militante gatemobb – dvs. AFAscistene, Blitz, og lignende grupperinger – som benytter metodene til Hitlers nasjonalsosialistiske «brunskjorter» og Mussolinis fascistiske «svartskjorter», for å mobbe, true, forstyrre, utøve vold og hærverk, mot personer og grupper med andre meninger enn dem selv.
De uniformerer seg også slående likt.
En sammenstilling av noen mer velformulerte og detaljerte forklaringer fra «tyngre aktører» er tidligere publisert her.
Begynn gjerne med Larry King’s intervju av Dinesh D’Souza:
(Teksten er tidligere publisert på Ekte Nyheter.)