Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB scanpix

Riksrevisjonen slakter NAV sine arbeidsmarkedstiltak, men det er mye verre enn som så. Og løsninger finnes, men tas ikke i bruk.

Hvor hjelpeløs kan man bli? Hvorfor har man noen som formidler folk til jobb? Er arbeidsgivere og arbeidstakere så tafatte at de ikke kan finne hverandre uten en jobbkonsulent? Før hadde vi ledige stillinger i avisene. Det gikk fint.

De fleste av de over 400.000 arbeidssøkerne i utenforskap (tilsvarende ca. 225.000 heltidsstillinger) har ikke “svake forutsetninger”. De er vanlige arbeidssøkere, som deg og meg.

Eneste løsning på ledighet er å skape flere jobber. Det er nok av uløste arbeidsoppgaver, både i offentlig og privat sektor – og haugevis med gode forretningsideer. I stedet for å kaste bort milliarder hvert år på unødig arbeidsformidling må pengene brukes på jobbskaping. Dessuten: Det at vi ikke klarer å skape arbeidsplasser til alle som kan og vil jobbe, betyr at vi taper 225 milliarder i verdiskaping, hvert år. Utenom tapt verdiskaping kommer utgifter forbundet med sykdom, uføre og økt trygdeutbetaling. 

Sløsingen med tiltaksmidler har jeg snakket og skrevet om i mange år. Vært i møter med stortingspolitikere, skrevet til NAV-ledelsen og media. Bra at Riksrevisjonen og media endelig setter fokus, men galskapen er mye større enn riksrevisoren og media synes å forstå:

1. Det skapes ikke en eneste ny jobb i disse tiltakene.  Slike tiltaksplasser fungerer kun som en forfordeling av eksisterende ledige stillinger. De som er så heldige å få tiltaksplass blir pushet inn i en ledig jobb av en såkalt jobbkonsulent. De som ikke har tiltaksplass får ikke den ledige jobben. Forfordeling.

“Pushet” betyr at ofte tilbys arbeidsgiver praksisplass eller lønnstilskudd for tiltaksdeltakeren også. Enda en forfordeling i forhold til de som ikke har tiltaksplass. Og flott for arbeidsgiverne som får sponset en ansatt – som de gladelig bytter ut når det midlertidige tiltaket er over. Slik får de sponset både 2, 3 og 4 ulike personer, gjerne over år. Konkurransevridning i forhold til de firmaene som ikke får ansatte på tiltak.

2. Har virkelig fra halvparten til to tredjedeler av vanlige arbeidssøkere kommet i fast arbeid, eller er mange av dem på midlertidig praksisplass eller lønnstilskudd?

3. Hvor mange hadde kommet i arbeid uten tiltak? Er det faktisk tiltaket som har hjulpet, eller ville vedkommende klart det samme uten tiltaket?

Noen hindre er lette å fjerne: De relativt få som ikke kan yte 100% i jobben må sponses. En stor andel eldre, drop-outs og innvandrere stenges ute fra arbeidsmarkedet av krav om høyere utdanning. Den holdningen må endres. Man kan ofte gjøre en fullgod jobb uten bachelor.

Jeg har oppfordret både politikere og NAV-ledelse om å vri pengebruken fra jobbsøkingsrelaterte tiltak, til jobbskapingsrelaterte. Det er det eneste som hjelper om man vil løse ledigheten.  Så enkelt er det. Men det er mange som lever godt av ledighetsindustrien.

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.