I den hete debatten som foregår om dagen er det små glimt av sinte kommentarfeltkrigere, men fokuset er ganske så unyansert. Vi ser og leser om de fleste stygge kommentarene som er ytret på grupper som Bobla 2 og Fedrelandet viktigst blant annet. Mange stygge kommentarer forekommer også på steder som Nettavisen, VG, Dagbladet, NRK og der mennesker ellers ferdes.
De som dominerer på disse to gruppene jeg nevnte overfor er etnisk norske, og som med mange andre grupper fins det noen fæle og grusomme ytringer. Men hva med de som kommer fra innvandrer gruppene? Grupper som Samfunnsengasjerte Norsk-Pakistanere og For utlendinger av utlendinger er jo ganske ille også. Begge gruppene dominert av innvandrere, og majoriteten er muslimer.
I den norsk-pakistanske håner de #Mosquetoo kampanjen og mener at disse jentene er oppmerksomhetssyke, og at muslimske menn ikke gir uønsket seksuell oppmerksomhet. Dette i forbindelse med en artikkel som var delt i gruppen der en modig muslimsk kvinne forteller om seksuell trakassering. De latterliggjør, bagatelliserer og legger alt av skylda på ofrene. Fordi islam er perfekt, men det er ikke disse kvinnene. Skam dere for å bli trakassert, vi skal til og med le av dere fordi respekten for kvinner er en mangelvare hos oss.
Her får de heldigvis motstand, men det kommer likevel anklager mot de som sier ifra om seksuell misbruk. Jeg tar det som en selvfølge at mennesker som er født og oppvokst i Norge ikke skal beskytte en religion mer enn menneskene og at de norske lovene.
Resett som en rød klut
Medlemmer av denne gruppen mener jo også at jeg er ansatt hos Resett på grunn av en agenda. Ikke fordi jeg er intelligent altså, men fordi jeg er en «fuckings retard», «Nav Somalier» og «psykovridd». Ordene er skrevet av andre generasjons pakistanere bosatt i Norge, men de har mentaliteten sin i Midtøsten. Her samles toppen av kransekaka, samfunnets mest integrerte, som Shoaib Sultan og Abid Raja og flere profilerte pakistanere.
Sultan var mer opptatt av å fordømme Lily Bandehy for å bruke Hege Storhaug som referanse enn den grove hetsen hun også blir utsatt for der. Ett av gruppens medlemmer oppfordrer til å gå hardt mot meg, mens en annen vil oppfordre meg til å møte opp på Grønland. Ikke for å koseprate, men for å bevise at jeg driver på med løgn, propaganda og manipulering. Innvandrermiljøene er feilfrie, og oppmerksomhetssyke Hansen er ute etter bråk.
Grove rasistiske ord som husneger, Resetts slavinne og jareer (somaliske ord for nigger) forekommer. «Du er Norges styggeste neger hore,» skrev en pakistansk mann før han oppfordret meg til å komme hjem til han så han kunne gi meg seksuell opplæring. Han er i godt selskap med en annen pakistansk mann, som tok seg tid til å skrive at jeg ikke var verdt å se på eller tenke på. Før han skrev at jeg var «årets styggeste person, skaff deg ett liv».
Jeg kan forstå at menn med så stygg og nedlatende holdning til kvinner finner det vanskelig at en slik kvinne som meg får fritt spalteplass og støtte hos mange aviser. Men det provoserer nok enda mer når spalteplassen er Resett. Men det er altså slik at jeg både kommer gjennom med kronikker som oppfordrer til seksuell frihet, mer flørt, mer sensualitet og selvbestemmelse over egen kropp. Og på den andre siden med frekke kronikker som kritiserer ukultur innad innvandrermiljøene og islams rolle i vesten. Jeg får fritt spillerom til å både kritisere vestlige feminister og vise støtte til statsråder som blir neglisjert til vanlig. Det må være surt å lese at jeg kommer gjennom med støtte til hijabister som likeverdige mennesker og på den andre siden kritiserer ideologien bak hijaben.
Så er det dette med å redusere mine meninger, holdninger og tekster til det faktum at jeg er en mørkhudet kvinne med muslimsk bakgrunn. Hvem er egentlig rasistene? Det må vel være disse som kaller meg alle disse lekre ordene jeg skisserte i starten av teksten. De som ikke ser annet enn min hudfarge, bakgrunn eller etnisk tilhørighet. De som begrenser min bevegelsesfrihet og mistenkeliggjør alle som vil stå i kampen med meg. De er jo bare rasister som dytter meg foran kampen mot stengte grenser, eller hva?
Men selv profilerte samfunnsdebattant med innvandrerbakgrunn har hevdet at sterke stemmer som meg blir dratt til ytre høyre når vi ikke får støtte fra venstresiden. Det er på en måte ingenting annet enn desperat jakt på anerkjennelse som virker tiltrekkende med høyresiden skal man tro henne. Igjen blir premissene lagd for hva kvinner som meg foretar seg. Hvem er nå rasistene? De som overser mine talenter og som vil redusere mine ambisjoner og tanker til min hudfarge, eller de som ikke ser den hudfargen, men mine kvaliteter? Vi lar svaret henge litt i lufta siden dette er så nytt og sprøtt.