Mæland avslører seg selv i måten hun svarer på når hun blir spurt om hun forstår motstanden og opprøret i Finnmark, mener Støre.
– Hun undervurderer det som skjer. Dette er et tilfelle der det å ha formelt rett strider mot virkeligheten der ute. Det uroer meg sterkt, sier Ap-lederen til NTB.
– Jeg gjennomfører Stortingets vedtak, sa Mæland gang på gang i Stortingets spørretime onsdag.
Hun avviste alle forsøk på omkamp om å slå sammen Finnmark og Troms til et fylke som vil dekke en firedel av Norges areal, som blir tre ganger så stort som regionen Viken, og større enn Danmark og større enn Irland – og som svært få i det nordligste fylket ønsker.
Mæland mener det beste er om finnmarkingene selv tar styring på prosessen, men sier at departementet akter å gjennomføre sammenslåingen dersom det blir nødvendig.
– Mæland vil ikke møte et eneste menneske i Finnmark som vil være enig i at dette avgjør Finnmark selv, sier Støre til NTB.
Tvang overfor Finnmark er like kritikkverdig som Vikenregionen, men av ulike grunner. Mæland skjønner uansett ikke dimensjonene, mener Ap-lederen.
– Hun viser svært liten forståelse for Finnmarks betydning i Norge, med sitt areal, befolkningssammensetning og naboskapet til Russland og Barentshavet. Derimot uttrykker hun en formalisme ved å vise til Stortingets vedtak, samtidig som hun vasker sine hender og sier at «dette er jeg egentlig mot», sier Støre.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er like kritisk:
– Det er hult fra en statsråd som er frontfigur for dem som ønsker å bruke tvang, når hun sier at det er opp til Finnmark å bestemme over Finnmark. Høyre har fratatt Finnmarks muligheter til det, sier han til NTB.
– En virkelighetsbeskrivelse jeg ikke kjenner meg igjen i, svarer Mæland.
Hun tar kritikken med ro.
– Det er første gang jeg blir beskyldt for at det er hult når jeg gjennomfører Stortingets vedtak. Og det er dagens underdrivelse, sier kommunal- og moderniseringsministeren.
Hun sier det ikke er vanskelig å forstå motstanden mot vedtaket.
– Hvorfor er det så stor motstand?
– Fordi man er uenig.
– Hvorfor er man uenig?
– Det må finnmarkingene selv svare for. De ønsker å stå alene.
– Hva skyldes det?
– Jeg registrerer at det er en uenighet. Men jeg er forbi det punktet. Nå må vi forholde oss til vedtaket, og gjennomføre det på best mulig måte. Man kan godt fraskrive seg selvråderett, men da kan man ikke klage etterpå, sier Mæland.
Når fylkestinget i Finnmark om en uke sier et rungende nei til å bli slått sammen med Troms, kan de spare seg for samtidig å be om en folkeavstemning, var beskjeden fra Mæland i Stortinget.
I spørretimen svarte hun kort og godt «nei» da hun fikk spørsmål om hun vil støtte et krav om en folkeavstemning.
– Det politiske systemet i Norge baserer seg på stortingsvalg og lokalvalg. Det ville være noe helt nytt om jeg skulle invitere til folkeavstemning som uansett ikke vil ha noen betydning, sier Mæland til NTB.
Fra kommunal- og moderniseringsdepartement får NTB imidlertid opplyst at det ikke er noen formelle hindre for å holde en folkeavstemning:
«Fylkene kan selv avholde folkeavstemninger og de kan selv avgjøre når det skal avvikles», skriver Mælands politiske rådgiver Camilla Strandskog i en epost til NTB.
(©NTB)