Stortinget er i dialog med Statsbygg om bistand i arbeidet med det skandaliserte byggeprosjektet. Samtalene kan ende med at Statsbygg overtar som byggherre.
– Vi har rettet en henvendelse til Statsbygg, men ikke bedt om noe konkret ennå. Vi får se hva som kommer ut av dialogen, sier Senterpartiets Nils Bjørke til NTB.
Han er medlem av presidentskapet på Stortinget, som selv er byggherre og ansvarlig for byggeprosjektet som blant annet omfatter en ny innkjøringstunnel og nytt vare- og postmottak.
– Det er ikke så mye vi kan si om samtalene ennå. Dialogen har ikke pågått så lenge og ingenting er avklart, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.
Etter det NTB forstår er det ikke utelukket at Statsbygg overtar som byggherre, selv om dette er høyst uvanlig for et prosjekt som har pågått så lenge. Alternativet er at Statsbygg får en annen og mindre ansvarsfull rolle eller ikke engasjeres i det hele tatt.
Overskridelsene har stått i kø i byggesaken, som til slutt krevde stortingsdirektørens og stortingspresidentens avgang. Sluttsummen har på tre år økt fra 1,1 milliarder kroner til 2,3 milliarder.
– En krevende sak, som har ridd oss som et mareritt gjennom flere år, sa Olemic Thommessen til NTB i vandrehallen torsdag etter den historiske redegjørelsen der han kunngjorde sin avgang.
Fra flere hold er det blitt kritisert at Stortinget i sin tid selv valgte å være byggherre framfor å benytte Statsbygg. Ansvaret som byggherre innebærer blant annet at man må bære de økonomiske konsekvensene når det inntreffer noe uforutsett.
– Vi skulle ha hatt en helt annen kontroll over byggeprosjektet. Det burde ha vært rigget på en helt annen måte fra begynnelsen av, erkjente Thommessen.
I redegjørelsen han holdt for Stortinget i forrige uke sluttet han seg til anbefalingen fra en arbeidsgruppe som mener Statsbygg bør være byggherre for Stortinget i alle større byggeprosjekter i framtiden.
Spekulasjonene går nå høyt om hvem Høyre velger å fremme som kandidat til ny stortingspresident. Kandidaten vil kunne få støtte også fra de rødgrønne, klargjorde opposisjonen torsdag.
En av Høyres skarpeste kritikere av byggeprosjektet og presidentskapets håndtering, Michael Tetzschner, peker på partiets parlamentariske leder Trond Helleland. 55-åringen har verken avkreftet eller bekreftet at han er interessert i vervet som formelt bare har kongen over seg i rang.
KrF som i realiteten bar Thommessen ut av presidentstolen, ser gjerne at han erstattes av en kvinne, fastslår partileder Knut Arild Hareide overfor NRK. En het kandidat er i så fall parlamentarisk nestleder Tone W. Trøen. Hun vil ikke kommentere disse spekulasjonene fredag, ei heller si om hun er interessert i vervet.
Norge har ikke hatt en kvinnelig stortingspresident siden Kirsti Kolle Grøndahl (Ap) fra 1993 til 2001. Hun er den eneste kvinnen som har hatt dette vervet.
Kristin Ørmen Johnsen og Kari Lise Holmberg er to andre Høyre-kvinner som nevnes. Ingjerd Schou satt i presidentskapet i forrige periode, noe som taler imot hennes kandidatur. Skulle Høyre velge en mann og Helleland selv sier nei, kan innpisker og medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen Svein Harberg være aktuell. En outsider kan ifølge Dagens Næringsliv være finanskomiteens Mudassar Kapur.
(©NTB)