Oslo 20171025. Statsråd Monica Mæland på talerstolen under Stortingets spørretime. Stortingspresident Olemic Thommesen (bak). Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Tilhørighet

Uansett hvilken fløy man befinner seg i – for eller imot innvandring, er det mange ganger frustrerende å lese ytringer ifra den ene eller andre siden. Saklighet blir som oftest erstattet av stråmannsargumentasjon og hatefulle ytringer. Hvorfor det blir slik tilegner jeg mangel på god folkeskikk, og selvsagt mangelfull argumentasjon.

For tematikken(formidling) om innvandring er altfor viktig til å rakke ned på hverandre. Man må gjerne bruke hardtslående argumenter, med de må være viet til saken og ikke til personen. Når man skal dele tanker og ideer med hverandre i komplekse temaer, stiller det store krav til formidlingsevnen. Da sier det seg selv at hatefulle motargumenter kommer man ikke langt med. Når sinnet er på det mest aggressive, er det på sin plass og tenke seg om både en og to ganger. Da er også muligheten for at argumentene er basert på sak og ikke på usmakelige personbeskrivelser.

Dannelse

Når man skal ytre seg på sosiale medier eller aviser av ymse slag, bør en være i besittelse av en viss form med allmenndannelse. Hovedgrunnen til at man ytrer må vel være at man skal få mest mulig gehør for sine påstander. Da bør man også være i besittelse av en liten dose med veltalenhet. Hvis man ikke skulle være i besittelse av dette, får man heller ytre seg i hvert sitt ekkokammer. Der finner man som oftest likesinnede med et vulgært språkbruk. Når man ikke behersker sitt sinne og følelser, er det kanskje på tide å lære seg dette. Det handler kun om vanlig folkeskikk.