Den gruppen som er for tilknytting til EUs energibyråa ACER mener at de spørsmålene som stilles skal formuleres «objektivt». Med det mener de at man ikke skal formulere spørsmålene på en måte som avdekker at DET ER IKKE LENGER USIKKERHET OM AT ACER ER SUVERENITETSAVSTÅELSE, MEN SPØRSMÅLET NÅ DREIER SEG OM HVOR STOR AVSTÅELSEN ER.
De som benekter at det dreier seg om suverenitetsavståelse mener at spørsmålene bør være formulert nøytralt og helst slik: «Er du for » eller er du «mot» ACER?
Jeg er uenig!
Hvorfor det? Jo, fordi jeg mener at underskudd på demokratisk legning i vårt udemokratiske politiske samfunn dessverre har gjort at de som ikke tilhører den politiske eliten ikke kan stille spørsmål som utfordrer elitens fremstilling av virkeligheten. Spørsmålene skal skrelles for innhold slik at de blir «objektive». Men slike objektive sannheter defineres alltid av noen subjekter – og de har en agenda. En objektiv sannhet er – således – ingen objektiv sannhet.
Men slik selvhøytidelighet fra enkelte maktkåte politikere gir dem mandat til å mislede og feilinformere folket til å tro at deres virkelighet er den eneste sanne virkeligheten.
Jeg nekter å bøye meg for slikt. Selv om jeg som en samfunnsviter er godt kjent med «metode-kravene» som denne gruppen bruker til å tie alle de som utfordrer dem.
La meg være klar om en ting:
Det er gjennom bred kommunikasjon at en politisk aktør kan definere virkeligheten, skape meninger og skaffe oppslutning for sin politikk. I en kampsituasjon bedriver aktøren meningskamp, kjemper for dagsorden, forhandler og samhandler. Derfor er mobiliseringsstrategi det viktigste virkemiddelet en politisk aktør besitter.
Det er derfor strategien går ut på å delegitimere enhver motstander for å være subjektive og usann. Spørsmål om hvor aktørens personlige interesser ligger er selvfølgelig fullstendig irrelevant for disse. Dermed får vi en skjev presentasjon av sannheten der Jonas Gahr Støre og Terje Søviknes sine påstander blir mer legitime enn min og din påstand. Samtidig som vår interesse paradoksalt nok er mindre personlig enn karrierepolitikernes.
En kan stille seg spørsmål om man kan ha objektive holdninger i det hele tatt, da alt vi mennesker foretar er motivert av den frie viljen. I kampen om en objektiv sannhet, er ikke engang en passiv holdning objektiv. Dermed blir objektivitet enda et verktøy for politisk korrekthet som kun tjener eliten. En munnkurv for å undertrykke debatten og engasjement.
Hvordan kan folket vite hva sannheten er hvis den blir gitt tusen ansikt, og man attpåtil beskylder sine motstandere for unikt subjektive? Hva med å stille spørsmål om interesser og agenda bak den subjektive meningen i stedet for å påstå noe så latterlig som at det finnes en objektiv sannhet?
I denne saken dreier spørsmålet seg om hvem sin virkelighet som skal gjøre seg gjeldende, folkets virkelighet eller karrierepolitikerens, lobbyister og pro-EU gruppene, eller den etablerte maktens virkelighet?
Hvem tjener på tilknytting til ACER og hvem taper?