Stadig flere mennesker opplever at deres livskvalitet vannes ut og smuldrer bort av fundamentalistiske og undertrykkende ideologier, som ofte følger i kjølvannet av fjernkulturell innvandring. Mange opplever frykten for fremtiden som svært belastende. Dette er mennesker som ønsker å leve i et rettferdig og solidarisk samfunn, og som er villige til å kjempe for vår frihet og våre grunnleggende demokratiske verdier.
I store deler av verden (nå også i vårt eget land) er en tegning på et stykke papir nok til å rettferdiggjøre drap på hopetall av uskyldige mennesker! Handlinger som i vår kultur betraktes som grusomheter betraktes som noe hellig! Vi ser at innvandrere med fundamentalistiske holdninger velger å isolere seg fra det norske fellesskapet. De ønsker ikke å være en del av det. I deres parallellsamfunn er antidemokratiske religiøse lover den dominerende faktor. Døtre og sønner får ikke gifte seg med «vantro» nordmenn osv.
Disse importerte holdninger og ideologier har hatt sterk vekst i Europa de siste 40 årene. Og har etter hvert fått godt fotfeste også i Norge. Kloke og fremsynte politikere i flere europeiske land innser etter hvert at misforstått innvandringspolitikk baner veien for totalitære ideologier. Stadig flere innser at dette på lang sikt representerer den største trussel mot våre europeiske demokratier.
Den større trusselen
Den militante «spydspissen» til fundamentalistiske ideologier utgjør neppe den største trusselen. Med sine terrorhandlinger blir de rett og slett for synlige, avskyelige og åpenbare. På lang sikt utgjør den «stilltiende» store hop, en langt større trussel mot våre grunnleggende verdier. Den ”realistiske” store hop, som har utvidelsen av sitt totalitære parallellsamfunn som sitt langsiktige mål. Bit for bit, litt og litt, infiltrerende og målbevisst … Godt hjulpet av naive og blåøyde politikere. Fundamentalismens naive tjenere. Foreløpig med sterk vekst og innskrenket ytringsfrihet som resultat.
Hvor stor er egentlig «horisonten» hos politikere som ikke er i stand til å se denne utviklingen? Og hvordan står det til med historikken … den helhetlige og langsiktige tenkningen?
Basert på sort/hvitt-tenkning kan det se ut som at dette er en kamp mellom demokrater og anti-demokrater. Men mange i kjølvannet av fundamentalistiske kulturer, som føler seg tiltrukket av begreper som demokrati og frihet, har lett for å glemme sine nyervervede idéer i gitte situasjoner. Også høyreekstreme grupperinger utgjør en trusselfaktor som ikke bør overses. Hvor demokratiske vil de forskjellige ekstreme fløyer vise seg å være i praksis? Eller i det lange løp?
Grenseløs naivitet
Når ansvaret for feilslått innvandringspolitikk skyves over på kloke og fremsynte velgere, som har advart mot dette «eksperimentet» i årtier, ja så reageres det naturlig nok med frustrasjon og sinne. Resultatet av slike «opprør» ender vanligvis med at tålmodige og opplyste velgere mistenkeliggjøres og stemples som stigmatiserende eller som «rasister». Det typiske er, at hver gang noe går dårlig med integreringen, så er det etniske nordmenn det er noe galt med. Vi får høre at vi ikke er flinke nok til å tilpasse oss våre nye kulturer. Stadig høres naivistenes refsende ord om at vi lider av fordommer og fremmedfrykt.
Hvorfor denne naive innsatsen for å få en kultur med lange demokratiske tradisjoner til å tilpasse seg en kultur med lange fundamentalistiske tradisjoner? Mitt råd til våre politikere er å oppgi sin usolidariske og selvdestruktive «kamp» mot opplyste velgere. Men mye tyder dessverre på at fundamentalismens naive tjenere vil fortsette sitt korstog mot sunn fornuft og opplyste velgere. Blant annet med stadig større oppslutning til nasjonalister og høyreekstreme som resultat.
Realisme er ikke rasisme
Ellers er det viktig å få presisert at dette handler om uforenelige holdninger og undertrykkende ideologier, ikke om rase, kulturell bakgrunn eller religion. Alle har det samme menneskeverd. Dessuten; mye går bra. Ikke bare er mange innvandrere motiverte og arbeidsomme mennesker, de er sågar ofte også eksemplariske i så måte.
Jeg håper virkelig å bli trodd på et jeg personlig i utgangspunktet er tilhenger av et «fargerikt felleskap». Men jeg etterlyser bare en langt mer realistisk vei frem mot vårt felles mål. Alle som har lest min siste bok «Sjelens stemme» vil innse at dette handler om et alternativ til fundamentalistiske ideologier. Et alternativ der sunn fornuft og humane verdier erstatter forhistoriske dogmer og undertrykkende ideologier.
Internasjonal solidaritet MÅ kunne praktiseres på en langt smartere måte enn den naive og selvdestruktive adferden som vi har vært vitne til de siste 40 årene! Alternativet er dessverre stadig større fremvekst av nasjonalistisk og høyreekstrem politikk, eller i verste fall totalitære religiøse regimer. Det samme mønsteret ser man mer eller mindre over hele Europa. For å bryte ned et velfungerende demokrati trengs tydeligvis kun naivisme. Å bygge det opp krever årtier med klokskap, blod og tårer.