Russian President Vladimir Putin. February 23, 2017. REUTERS/Sergei Karpukhin/File Photo

Presidentvalget i Russland nærmer seg med stormskritt. Landets politiske utfordringer er mange og komplekse. Den generelle konsensusen i internasjonale relasjoner er at Russland har store innenrikspolitiske problemer, og at landets relative politiske innflytelse på den internasjonale scenen stort sett er på vikende front. I denne sammenhengen har Resett identifisert Russlands største sikkerhetspolitiske utfordringer i tiden fremover, konsultert ny forskning innen temaet og tatt kontakt med NUPIs Russlandekspert, Jakub Godzirmirski, for kommentarer.

Over de neste dagene vil det publiseres en serie artikler om Russland for å forsøke å bli litt klokere på hva som foregår hos Norges enorme nabo i øst. Temaene som vil bli dekket er: 1) Bakgrunnsinformasjon og Putins popularitet, 2) Økonomiske og demografiske problemstillinger, 3) Kampen i Ukraina og sosial uro i Russlands etniske republikker, 4) Geopolitiske utfordringer i Sentral-Asia og Øst-Sibir, 5) Konklusjon.

Bakgrunnsinformasjon

Viktige makroøkonomiske indikatorer har pekt feil vei for Russland i en årrekke. Landets brutto nasjonalprodukt (målt i nominell USD) har nesten blitt halvert siden 2013. Landet sliter også voldsomt med en ufordelaktig demografisk utvikling, og spås til å miste titalls millioner av arbeidsføre borgere frem mot 2050.

En vedvarende ufordelaktig økonomisk og demografisk utvikling kan by på både store innenriks- og utenrikspolitiske utfordringer. Uten økte levestandarder vil det sannsynligvis skapes grobunn for politisk ustabilitet og separatisme. Videre, en stadig mindre befolkning og krympende økonomi vil gjøre det meget vanskelig for landet å opprettholde sin relative innflytelse og makt ovenfor sine geopolitiske rivaler og mindre mektige nabostater i tiden fremover.

På det innenrikspolitiske plan, er problemene opplagte. Selv om den russiske befolkningen er kjent for «å tåle økonomiske vanskeligheter» bedre enn de fleste, finnes det naturligvis en grense for hvor lenge økonomien kan slite før befolkningen har får nok. Kreml må derfor snart begynne å levere økonomisk vekst og økt levestandard for å motarbeide potensiell innenrikspolitisk ustabilitet.

Videre, i takt med at fruktbarheten hos «etniske russere» synker stadig, er fruktbarheten hos landets minoritetsbefolkninger betraktelig høyere. Resultatet er at minoritetene utgjør en større og større andel av den russiske totalbefolkingen, en trend som spås til å akselerere i tiden fremover. På samme tid som demografien forandrer seg, blir disse folkegruppene mer og mer bevisst på sine særegne identiteter, og viser i større og større grad sin misnøye til sentralmakten i Kreml.

På den internasjonale arenaen er Russlands geopolitiske utfordringer mange. Ufordelaktige internasjonale sikkerhetspolitiske trender, samt store innenrikspolitiske utfordringer gjør at landets geopolitiske stilling og sikkerhetspolitiske situasjon blir mindre og mindre fordelaktig. Spesielt maktbalansen mellom Russland og nabolandet Kina forandres lynraskt – fordel Kina.

Russland er verdens desidert største land med få naturlige grenser. For å beskytte sine interesser har landets ledere historisk alltid hatt som geopolitisk målsetting å opprette stater med vennligsinnede regjeringer i sine naboland for å holde potensielle rivaler på en armlengdes avstand. Russland har således en lang tradisjon med å opprette vennligsinnede satellitt/bufferstater langs sine grenser og nærområder – i Øst-Europa, Kaukasus, Sentral-Asia og Mongolia.

Selv om Russland fortsatt ansees som mange av disse statenes viktigste økonomiske og politiske partner, har landet likevel mistet politisk innflytelse over dem siden jernteppets fall. Denne trenden kommer til å fortsette i fremtiden i takt med at rivaliserende makter gjør strategiske inntog i det som ofte kalles «Russlands historiske bakgård.» Det blir ikke lett for myndighetene i Kreml å motarbeide utviklingen.

Putins popularitet

Presidentvalget i Russland finner sted 18. mars i år og det er lite tvil knyttet til hvem som kommer til å vinne valget. Med rundt 70 % oppslutning på meningsmålingene er nåværende president, Vladimir Putin, fortsatt veldig populær hos den gjennomsnittlige russeren, på tross av alle utfordringene som Russland har hatt den siste tiden. Ingen annen kandidat er i nærheten av å kunne utfordre ham. Ifølge eksperter, kan Putins popularitet best forklares på to måter – det russiske folkets aversjon mot ustabilitet og geopolitiske preferanser.

Ustabiliteten i Russland som oppstod etter Sovjetunionens fall under Jeltsin står ut som en marerittperiode for den gjennomsnittligere russeren. Dette skal forklare mye av Putins popularitet. Majoriteten av russerne ønsker først og fremst stabilitet i landet, noe som presidenten har klart å levere. Videre skal geopolitiske forhold spille en viktig rolle i den russiske befolkningens elektorale preferanser. Russere ser i stor grad fortsett på Russland som en global stormakt og anser Putin som den beste representanten for å fremme landets geopolitiske interesser. Putin ansees rett og slett som den best egnete kandidaten for å opprettholde stabilitet og ivareta Russlands interesser i tiden fremover – ingen andre er i nærheten.

Russlandeksperten Jakub Godzimirski forklarer nærmere:  – Mediemonopolet i Russland har mye å si for Putins enorme popularitet, men hovedgrunnen er at myndighetene spiller på nasjonalisme i etterkant av annekteringen av Krim. Det er en anti-vestlig tone i den russiske offentlige debatten og mange russere ser på USA og Vesten som en eksistensiell trussel mot den russiske føderasjonen. Putin har ved flere anledninger bevist at han står opp mot USA, noe som har vist seg å være veldig populært. Han ansees derfor som den beste kandidaten av mange russere.

– Videre ser russere tilbake på tiden etter Sovjetunionens kollaps med vantro. Ustabiliteten som oppstod etter kommunismens fall, førte til mange vanskelige og kaotiske år i Russland. Det var en kollaps i levestandarder, etterfulgt av stor politisk uro. Russland mistet også kontrollen over mange av sine satellittstater. Mange russere ser på hele perioden som en «nasjonal ydmykelse» og ingen ønsker seg tilbake til denne tiden. I denne sammenhengen er Putin sett på som den som fikk Russland på føttene igjen, etter flere år med Boris Jeltsins mislykkede politikk. Putin ansees derfor som den beste kandidaten for å motvirke fremtidig ustabilitet, avslutter Godzirmirski.

Neste del av denne artikkelserien omhandler Russlands Økonomiske og demografiske utfordringer og blir publisert i morgen onsdag 14. mars.

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]