EUs energibyrå Acer har ikke makt til å tvinge land til å bygge nye kraftkabler til utlandet, forsikrer byråets direktør Alberto Pototschnig.
– Vi er visst ganske beryktet i Oslo, sier Pototschnig spøkefullt til NTB.
Han forteller at han er overrasket over hvordan Acer-debatten har utviklet seg i Norge. Direktøren mener diskusjonen til dels preges av misforståelser og usannheter både om hva energibyrået er til for, og om hva det har makt til å gjøre.
Selv er han krystallklar på én ting: Acer har ikke myndighet til å tvinge land til å bygge nye kraftkabler eller gassrørledninger til utlandet.
– Vi bestemmer ikke om infrastruktur skal bygges eller ikke, sier han.
Acers overordnede oppgave er å hjelpe europeiske land bli enige om spillereglene i energimarkedet.
Norge er en del av dette markedet, påpeker Pototschnig. Det betyr at Norge må følge samme regler som alle andre.
– Det er veldig vanskelig å være del av et marked uten å ha samme regler som de andre deltakerne, sier Pototschnig.
Han sammenligner det med fotball:
– Hvis du spiller fotball, må du ha regler. Og når reglene først er der, må alle følge dem.
Acer lar først de berørte landene prøve å bli enige seg imellom.
– Men hvis de ikke klarer å bli enige, og kampen ikke kan starte fordi det ikke fins noe regelverk, da må noen tre inn. Og det er oss.
I første rekke utarbeider Acer råd og retningslinjer som medlemslandene selv bestemmer om de vil følge.
Men byrået har i noen tilfeller makt til å ta bindende beslutninger, i første rekke i tekniske spørsmål og i saker som gjelder grensekryssende infrastruktur.
NTB har gjennomgått samtlige beslutninger Acer har tatt siden byrået åpnet dørene i mars 2011. Det er en kort liste. Alt i alt er det snakk om ti beslutninger.
Flertallet av beslutningene handler om måten ulike regionale energibørser fungerer på.
I et par saker har Acer simpelthen besluttet at de berørte landene skal få forlenget frist til å bli enige seg imellom.
I enkelte andre saker har Acer vedtatt tekniske regler om prissetting i regionale markeder.
Acer har også makt til å gripe inn hvis berørte land ikke klarer å bli enige om hvem som skal ta regningen for en utbygging. En slik beslutning ble for eksempel tatt i 2015. Acer bestemte da at Litauen måtte betale for en kraftkabel mellom Litauen og Polen.
Så langt er kun én av Acers beslutninger blitt anket. Denne anken ble avvist.
I flere av de ti sakene er det aktørene selv som har bedt energibyrået om å skjære igjennom. I andre saker har Acer grepet inn fordi fristen for å nå enighet har utløpt.
I framtida ligger det an til at energibyrået vil få utvidede fullmakter. Men nøyaktig hvor mye makt EUs medlemsland vil gå med på å gi det, er ennå ikke avklart. EU er på vei inn i sluttforhandlinger om spørsmålet, men flere land holder igjen.
– Det blir et kompromiss. Men det er veldig vanskelig å spå nøyaktig hva utfallet blir, sier Pototschnig.
Han legger til at han ikke har noe mål om å bli populær. Acer har tatt beslutninger som har vakt misnøye.
– Men hvis du vil være med og spille, kan du ikke bare finne på reglene selv.
(©NTB)