Aldri før har det vært et slikt ensidig og mektig mediepress på Sylvi Listhaug. Kommentatorer fra de aller største avisene har ikke vært nådige i sin kritikk. Noen går så langt at de mener justisministeren må ta sin hatt og gå. Venstresiden har lenge ventet på kryptonitten som skal uskadeliggjøre henne.
Mange av de som overlevde Utøya-terroren har brukt 22. juli i en sak der den ikke hører hjemme. Dette er uverdig. Men symptomatisk for norsk debattklima er at man kan aldri kritisere et offer, selv om kritikken er på sin plass. Følelser over fakta, med andre ord.
Sylvi Listhaug har forklart på hennes facebookside at det var aldri hennes intensjon å såre de som har blitt berørt av 22. juli. Hennes medfølelse går til oss som var vitne til massakren. Personlig satt jeg veldig stor pris på dette svaret, selv om det burde vært åpenbart for alle hva hun mente med hennes første innlegg.
Men som Sylvi sier selv, det går sport i å misforstå henne.
Jonas Gahr Støre kommentar til Listhaug sitt svar: «Alle har et ansvar for at vi kan ha saklige og anstendige debatter, der saken står i fokus og ikke personer.» Dette er kognitiv dissonans tatt til nye høyder. Dersom vi skulle forholdt oss til saken, så hadde aldri 22. juli vært nevnt.
Da hadde vi diskutert rettsprinsipper kontra pragmatisk sikkerhetspolitikk.
Videre skriver han «At justisministeren sier hun ikke forsto at innlegget hennes på fredag er sårende og opprørende for mange, og nører oppunder hatefulle ytringer, er ikke tillitsvekkende». Vær oppmerksom på det siste ordet. Jonas er veldig flink med ord, og dette ordet er valgt med omhu. Her kan vi fort snakke om et mistillitsforslag.
Hvorvidt Arbeiderpartiet er villig til å strekke seg så langt, er uvisst. Men det er typisk for politikere å legge ut agn, for så å se an reaksjonene. Jeg har fått skolering i Arbeiderpartiet, så jeg kan det politiske spillet. Det hadde vært Arbeiderpartiets største seier dersom Stortinget hadde avsatt justisministeren.
Avslutningsvis ønsker Støre at innlegget blir slettet. Dette er et skittent triks for å tukte Listhaug. Ingenting vil gi Arbeiderpartiet mer selvtillit, enn det å sette henne ettertrykkelig på plass.
Opp gjennom årene har hvert eneste kontroversielt utspill fra Listhaug bare styrket hennes popularitet, og AP håper at denne gangen kommer vinden til å snu.
Ikke lenge etter har Listhaug slettet det omdiskuterte bildet fra Facebook-siden hennes. Hun skriver «Grunnen til dette er at de som har rettighetene til bildet i Norge har gitt oss beskjed om at det ikke kan brukes i politisk kampanje. Det må vi selvsagt forholde oss til.» Ved å slette bildet uten å be om unnskyldning til AP og Utøya-ofrene, så sender hun et signal til alle partier at det ikke er fritt fram for å bruke offer-kortet som gyldig argument. Det er bra, og sånn skal vi ha det.
Men dette kommer ikke til å være godt nok for Jonas Gahr Støre og AUF. Presset kommer til å fortsette. Kampen er ikke over.
Nå står det på oss. Vi må stå bak Sylvi Listhaug og vise for hele det norske folk at vi ikke tillater skitne triks i debatter. Signalet vi sender må være så sterkt at KrF aldri kommer til å stille seg bak noe mistillitsforslag fra venstresiden. For dersom de gjør det, så mister vi en av de dyktigste og mest frittalende politikerne Norge har sett.