OSLO 20171129. Statsråd Sylvi Listhaug i vandrehallen etter muntlig spørretime, onsdag. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Dersom statsministeren vil unngå regjeringskrise på tirsdag, må hun enten kvitte seg med justisministeren eller hindre at mistillitsforslag får flertall.

Slik er de skrevne og uskrevne regler for norsk parlamentarisk praksis, slik NTB får dem forklart av professor emeritus Trond Nordby ved Universitetet i Oslo.

– Det er ikke mulig å felle kun en minister gjennom mistillitsvotum. Enten vil statsministeren stille seg bak og da må hele regjeringen gå av, eller så blir statsråden skiftet ut før forslaget kommer opp til votering, sier statsviteren.

Selv om grunnloven sier mistillitsforslaget kan rettes mot regjeringen eller enkelte medlemmer av den, så er det altså kutyme, eller vanlig praksis, at hele regjeringen står last og brast med statsråden det gjelder.

KrF avgjør

Tirsdag skal Stortinget behandle Rødts forslag som kort og kontant lyder: «Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug har ikke Stortingets tillit.»

Bakgrunnen er en Facebook-post der Listhaug hevder at Arbeiderpartiet setter terroristers rettigheter foran nasjonens sikkerhet. Arbeiderpartiet, SV, MDG og Senterpartiet vil støtte forslaget. Dermed er det Kristelig Folkeparti som avgjør om det får flertall.

Nordby forteller at et mistillitsforslag som får flertall, kalles et mistillitsvotum. Et slikt har man bare hatt én gang siden krigen, nemlig da Einar Gerhardsens regjering måtte gå av i 1963 som følge av Kings Bay-ulykken.

Selv om det har vært fremmet 64 andre mistillitsforslag etter 1945, så er forslaget mot Listhaug uvanlig i sin begrunnelse, som er politisk.

– Begrunnelsen er som regel rettslig, det vil som regel være begrunnet med brudd på en konstitusjonell regel, forklarer Nordby.

Informasjonsplikt

Tilliten kan bli brutt ved at statsråden ikke har gitt tilstrekkelig informasjon til Stortinget, eller at statsråden eller regjeringen ikke har gjort en jobb Stortinget har bedt den om å gjøre. Men det er ingenting i lovverket som sier at statsråden ikke kan miste tilliten av andre grunner enn dette.

Torsdag fikk Listhaug et såkalt daddelvedtak mot seg. KrF sluttet seg til resten av opposisjonen som slo fast at det er «sterkt kritikkverdig» at Listhaug har framsatt «uriktige og krenkende påstander knyttet til bekjempelse av terror i Norge». Dette er det ellevte daddelvedtaket i Stortinget siden 1945, ifølge NRK.

(©NTB)

gunnhild.hokholt.bjerve@ntb.no

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.