Er det slemt av en skandalisert Ap-leder å ikke klare å tilgi en kvinnelig politiker som åtte ganger har bedt om unnskyldning i stortingssalen?
Ved å piske opp stemningen for å skape et politisk kaos prøver Jonas Gahr Støre å gjenreise et parti som har ligget med brukket rygg siden valgkatastrofen i fjor høst, og ikke minst bli statsminister.
Angrepet
Alle vet at Jonas Gahr Støre sliter. Han veksler mellom saker som handler om seksuell trakassering og personlige økonomiske skandaler. Han har ansvaret for at Ap har havnet i grøfta. Men, så skjedde det noe på Facebook og Støre, som ei stygg gjedde i sivet, gikk til angrep.
– Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet, ytret Listhaug etter at Støre stemte mot et forslag om å sikre Norge mot terror.
Hevneren
Ved å spinne denne setningen til det ugjenkjennelige maktet Støre å gjøre det til en gigantisk politisk skandale. Og før vi viste ordet av skapte Støre et alvorlig politisk kaos.
Selvfølgelig kunne Støre lagt denne saken bort. Han kunne ignorert hele saken og definert den som «slikt skjer på Facebook». Han kunne ringt Listhaug og forklart henne at posten kunne virke støtende og anbefalt henne å slette den, og han kunne akseptert Listhaugs åtte unnskyldninger og lagt saken død. Men nei da. Støre valgte full krig da han sa:
– Jeg mener vi skal ta imot en unnskyldning, men en unnskyldning kan ikke sies «unnskyld’a», sånn som ungene gjør i skolegården, og beviste en grusom politisk kynisme.
Støres iskalde retorikk har også åpnet for en massiv grov hetsing av Sylvi Listhaug i sosiale medier, så grov at den gjentas ikke her.
Å se seg i speilet
Jonas Gahr Støre er vel kjent for sine egne skandaler i norsk politikk, men det ser ikke ut til at han ser seg i speilet i krigen mot Listhaug. Trolig har han heller ikke et speil, kun en ramme, fordi speilet sprakk nok som trollet en eller annen gang på Støres skandaliserte vei.
I juli i fjor skrev jeg bloggen «Kan vi leve med Støre som statsminister?» og den startet med historien om en teppetyv:
I 2006 og 2008 var utenriksminister Støre på Norges vegne i Afghanistan for å ha samtaler med president president Hamid Karzai og andre regimetopper. Som sedvanen tilsier fikk Støre med seg fem persiske tepper hjem, noe som ble en stor skandale da VG i 2010 avslørte at Støre beholdt statens tepper i sitt private eie. Ikke bare tok han teppene med seg hjem, han holdt også gavene skjult for skattemyndighetene. Og når pressen innstendig ba om å få se teppene blånektet «teppetyven», fordi han åpenbart hadde noe å skjule.
Men skandalen stoppet ikke der, fordi Støre viklet seg ennå kraftigere inn i alvorlige omdømmeproblemer da han via en takstmann mente at de fem teppene ikke var verdt mer enn noen tusenlapper fordi teppene var «håndknyttede og masseproduserte». Det er fortsatt vanskelig å forstå at en afghansk president gir en norsk utenriksminister et persisk teppe til 2000-3000 kroner.
Så etter å ha blitt tatt for teppefusk, en mulig skatteunndragelse og en høyst tvilsom takst beordret statsminister Jens Stoltenberg at Støre skulle levere de fem persiske teppene tilbake til Det norske utenriksdepartement og det norske folk.
NTB kunne så rapportere:
«Fredag morgen sa Støre at saken var blitt ubehagelig for ham, men at han hadde fulgt reglene som gjelder for politikere.
– Når jeg har mottatt disse gavene, står jeg inne for det. Jeg har ikke tenkt å si at jeg angrer, men jeg er jo lei meg for at det blir reist spørsmål om motivene, sa Støre».
Bloggen fortsatte med historien om en løgnhals:
Jonas Gahr Støre, godt kjent som tåkefyrsten, kan langt mer enn å snakke unnvikende og utydelig. Han kan også lyve så det synger rett inn i TV2s kamera. Året etter teppeskandalen ble det virvlet opp en mistanke om at Støre pleiet intim kontakt med terrororganisasjonen Hamas og Khaled Meshaal.
TV2 stilte derfor utenriksministeren et konkret spørsmål:
– Har du selv hatt samtaler med Meshaal?
– Nei, svarte Støre klart og tydelig.
– I et intervju med TV2 i Damaskus sier Khaled Meshaal på tape at han har snakket med deg på telefon flere ganger, spør TV2 videre.
– Du ikke vi ta..æ æ æ..opptaket på dette på ny, responderte Støre da han skjønte at han hadde blitt tatt for å ha løyet for det norske folk.
Deretter skulle bloggen handle om grådighet og dobbeltmoral:
I 2015 avslørte Fagbladet maleren at Støre gikk for et høyst tvilsomt polsk firma da hans villa på Oslos vestkant skulle pusses opp, men ikke bare det. Støre skrøt uhemmet av malerfirmaet innehaver Tomasz Kospin på firmaets egen hjemmeside med følgende postulat:
«Jeg gir Kospin min anbefaling og håper andre vil ha samme glede av hans samvittighetsfulle arbeid som vi hadde.»
Fagbladet kunne videre fortelle at «Problemet er at firmaet Støre brukte markedsfører seg som mesterbedrift uten å være det. I tillegg viser firmaets nettside mange bilder av maling av husvegger fra stige i stedet for fra heis eller lift. Det reagerer Arbeidstilsynet på.
– Arbeid i høyden, som vist på bildene, burde vært tilrettelagt med stillas eller lift. Det gjelder alle, sier Anne Sørum i Arbeidstilsynet til fagbladet Maleren.»
Man skulle tro at denne avsløringen var ille nok, men Støre ser ut til å ha en særlig evne til å alltid tråkke så langt over streken som det går an. Nettavisen kunne nemlig fortelle at Støre fikk malt sin villa for 62.500 kroner, noe som ikke kunne være noe annet enn sosial dumping.
– Det er ikke mulig for et norsk firma å tilby denne prisen. Vi skulle hatt rundt 100.000 pluss moms for denne jobben. Han har betalt bortimot halv pris, raste malermester Bjørn S. Nielsen i Nettavisens spalter.
Siste forsøk?
Selvfølgelig kunne ikke Norge leve med Støre som statsminister. Det viser valgresultatet. Men, gjedda i sivet ligger fortsatt der og jakter på statsministerposten. Denne gangen kan han bli landets øverste leder uten et stortingsvalg. Ved å utnytte en utidig setning på Facebook spiller han egentlig sjakk matt med landets innbygger som ikke ville ha han som statsminister.
Støre trenger nå kun at en sjakkbrikke flyttes til hans fordel for å gjennomføre sitt politiske kupp. Tilgivelsens parti KrF har fått «all makt i denne sal» og kan førstkommende mandag enten vende de andre kinnet til, eller gi Sylvi Listhaug en knock out.
Velger Knut Aril Hareide forsoningen og nådens vidunderlige velsignelse blir Støre ydmyket. Velger Hareide hevnens linje blir Støre statsminister med en regjering med statsråder fra Rødt, MDG og Sp?
Uansett, i flere dager har Johans Gahr Støre kynisk utnyttet Sylvi Listhaug i et kanskje siste desperate forsøk på å bli landets statsminister.
(Teksten er tidligere publisert på Jan Petter Sisseners blogg «Gullkorn fra finansnestor» og er publisert med forfatterens tillatelse)