Oslo 20110730. Konsert under Norway Cup, til minne om terroraksjonen terroraksjonen i Oslo og på Utøya. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

Jeg så Utøya-filmen i går. En fullsatt kinosal holdt pusten i de 72 minuttene skuddene varte. Etterpå var det blikk stille. Rulleteksten gikk og gikk, men ingen rørte en finger. Mange av oss gråt, ikke i naken redsel slik dere unge gjorde på Utøya, men i den stille sorgen og skyldfølelsen som var til stede i hver celle i kroppen, – som aldri har forlatt oss.

Vi svek dere

Vi svek dere før bomben smalt, før det første skuddet falt, i de 72 minuttene det varte, og vi har fortsatt å svikte dere etterpå. Solskinn og brød og ånd eies av alle, skriver Nordahl Grieg. Det har vi voksne kastet vrak på. Istedet lager vi fiendebilder av edle mennesker som taler mot urett. Høyreekstreme og venstreekstreme, hyler vi mot de som har valgt det frie ord som våpen. Som om en eneste av dem som ærer demokratiet har noe som helst til felles med de som bruker vold. Ser du det du som er ung? Ser du at det frie ord er det eneste våpen som kan skape menneskeverd og fred?

Dere er vårt vern mot vold

Lyset ble aldri tent i kinosalen. Vi forlot den i mørke, hver og en med sine tanker, sine tårer. Virkeligheten utenfor kjentes kvalmende, – en  virkelighet der voksne mennesker i landets lovgivende forsamling er i full gang med å bruke redslene dere gjennomgikk til å score politiske og personlige mål. Dere som er unge, som vet bedre, som har dristige hjerner og varme hjerter: For all vår fremtids skyld, dere må stoppe dem! Stopp deres drift mot ufred!

Kanskje du spør i angst, hva skal jeg kjempe med?

Ånden lå tykk over hovedstaden vår under rosetoget,–- tykkere enn den noen gang har gjort i landets historie. Intet sverd i verden kunne ha laget så mye som en liten rift i den, verken i høyre eller venstre side av folkehavet. Vi sto samlet for utelukkelsen av vold, for valget av ord som det eneste våpen. Dere unge  kan ta den ånden tilbake. Knus alle blodige kampsanger de har gitt dere, brenn alle bannere som velger side i krig. Fortell dem at absolutt all urett skal tales om i frihet! Elsk og berik med drøm ånden fra rosetoget!

Det dyrebare verktøyet

Vold kommer aldri fra høyre eller venstre. Det er noe de tjener både penger, anseelse og scorer politiske poeng på å lure dere til å tro. Vold kommer fra et destruktivt, mørkt sted hinsides alt som heter demokrati.

Menneskeverd og fred kommer ikke ensidig fra høyre eller venstre. Det finner dere i brytningen mellom motargumentene. Det frie ord er det dyrebare verktøyet dere har fått til å lete opp, skape og bevare menneskeverdet. Din politiske motstander er din venn i kampen for menneskeverdet, mot all urett. Ikke din fiende. Din politiske motstander kjemper bare mot en annen urett enn du gjør akkurat nå.

Aldri mer

Jeg er bestemor. Det siste jeg vil er å kle på barnebarnet mitt en gang til og dra inn til hovedstaden for å sørge over mange titalls ungdommer som er blitt myrdet. Det siste jeg vil er å sette meg i en kinosal for å se en ny film om massemord på en sommerleir for ungdom.

Dere unge er vårt eneste håp nå som politikken har degenerert til et lavmål vi aldri har sett maken til I Norge.  Stå sammen, ta fra dem kontrollen, gjør dem maktesløse, vis dem skjønnheten i det frie ord og bær det som det skulle være et barn, varsomt på armen.

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.