Seniorforsker Helge Blakkisrud i NUPI tror Putins uunngåelige valgseier søndag først og fremst vil skyldes hans enestående posisjon hos det russiske folk.
Putin ligger an til brakseier i valget, og er målt til å ha en oppslutning på 70 prosent.
– Jeg tror populariteten til Putin er reell. Han har en stilling blant mange russere som en landsfader som står over hverdagspolitikken. Han har gjennomgående høy oppslutning også i meningsmålinger utført av uavhengige meningsmålingsinstitutter, sier seniorforsker Blakkisrud.
Forskeren påpeker at Putins overlegne oppslutning ikke skyldes valgfusk, men rammevilkår satt i mange år i forveien. Det finnes ingen utfordrere som har et program med bred appell, eller som har de nødvendige organisatoriske eller økonomiske ressursene som skal til.
Putins tre faser
– I tillegg har Putin hatt en evne til å «gjenoppfinne» seg selv som politiker, sier Blakkisrud, som peker på Putins tre ulike faser.
I presidentens første periode handlet mye av politikken om økonomisk reform og samarbeid med Vesten. Han strakk for eksempel ut en hånd til USA etter 11. september, og åpnet for omfattende etterretningssamarbeid, påpeker Blakkisrud.
I sin andre periode satte Putin russisk selvhevdelse og statskapitalisme i sentrum, og i den inneværende perioden har han først og fremst vært opptatt av utenrikspolitikk og Russlands plass på den internasjonale arena.
– Jeg tror han nå i den fjerde perioden vil fortsette i den siste retningen, noe som sannsynligvis vil bety fortsatt anstrengt forhold til USA og Europa, sier han.
Problemer på hjemmebane
Putins utfordringer ligger imidlertid også i innenrikspolitikken. Da han 1. mars holdt tale om rikets tilstand, brukte han hele den første timen av talen på innenrikspolitiske utfordringer. De siste årene har levestandarden gått ned som følge av vestlige sanksjoner og fall i oljeprisen. Mange har fått en vanskeligere hverdag, og Putin har brukt anneksjonen av Krim og resultatene av russisk krigføring i Syria for å piske opp populariteten sin på hjemmebane.
– Men på sikt er spørsmålet om russerne tror mer på budskapet de får servert fra de statseide kanalene på TV-skjermen eller om de tror på kjøleskapet. Det er vanskelig å opprettholde bildet av at alt går som det skal, når hverdagen blir vanskeligere for folk flest, sier seniorforskeren.
Siden 2011 har Putin strammet inn flere lover og begrenset ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og organisasjonsfriheten. Blakkisrud tror russiske velgere imidlertid ikke prioriterer disse rettighetene like høyt som andre behov.
– Når russerne går til valglokalet i dag, er det ikke først og fremst ytringsfriheten eller forsamlingsfriheten de er opptatte av, men bedre levestandard, helsevesen og utdanning, sier han.
(©NTB)