Ebbing, Missouri er en fiktiv småby i Sørstatene hvor flere ser ut til å ha mistet livsgnisten. Dypest sett handler kanskje filmen om å akseptere døden.

Three billboards outside Ebbing, Missouri
Am. drama/svart komedie
Med: Frances McDormand, Sam Rockwell, Woody Harrelson, Abbie Cornish, Peter Dinklate
Regi: Martin McDonagh
Manus: Martin McDonagh
1 time 55 min
karakter: 5

Både sorg, sinne, frustrasjon og sarkasme får utløp i denne friske svarte komedien, som gjerne kunne vart en time lengre.

 Frances McDormand spiller Mildred Hayes,  en bitter, fandenivolsk middelaldret kvinne, kledd i blå kjeledress og med et innbitt ansiktsuttrykk. Hun tar kreative metoder i bruk for å søke sannhet og rettferdighet i en etterforskning som sannsynligvis involverer slapt politiarbeid.

For å skape blest om den skandaløse etterforskningen av hennes voldtatte og myrdete tenåringsdatter leier hun tre store plakater hos et reklamebyrå. Utenfor byen klistrer hun opp plakatene med provoserende meldinger som henger ut den lokale sheriffen Willoughby (Harrelson) for inkompetanse.

Frances McDormand er tøffere enn toget i Three billboards…. Hun er hensynsløs i sin jakt på sannhet og konfronterer alle, men har samtidig en  sårhet.

Mens regissør Martin McDonaghs “Seven Psychopaths” (2012) var i Tarantino-land føles denne som noe Coen-brødrene kunne laget. De kvinnelige karakterene er sterke, mens flere av mennene er karikerte tullinger. Det gjelder spesielt den rasistiske og voldelige sheriffassisten Jason Dixon (Rockwell) som er for dum til å tro på, men det er jaggu godt gjort av skuespiller Sam Rockwell at man etterhvert får en viss sympati med han. Den kjærlighetshungrige dvergen (Dinklate) flirer man av, skjønt fremstillingen  er “farlig” nært lytehumor. Mildreds eks-ektemann som har funnet seg 19 år gammel kjæreste som jobber på det lokale zoo er også litt karikert.

Filmen var nominert til syv Oscars og mottok to. Frances McDormand.fikk for beste kvinnelige hovedrolle og Sam Rockwell for beste mannlige birolle.

Den depressive atmosfæren i den fiktive småbyen Ebbing, Missouri er fremragende formidlet av regissør McDonagh. Det er ikke mye livsglede å spore her. På lydsporet er Townes van Zandts countrylåt Buckskin Stallion Blues med på å sette stemningen.

Handlingen byr stadig vekk på vendinger og overraskelser. Et kløktig ironisk grep er den udugelige politimannen som først blir en nyttig etterforsker etter at han avskjediges fra jobben og fratas tjenestevåpenet. Her finner man rike nyanser av gråtoner og ingenting er svart-hvitt. Utover handlngen blir karakterene også mindre karikerte. Manus er ført i pennen av regissør Martin McDonagh, som virkelig må ha kost seg da han skrev dette.

Nils Gjerstad
Skribent. Nils Gjerstad har anmeldt flere hundre filmer totalt for en rekke aviser. Han har også hatt æren av å intervjue flere av Hollywoods regissører og skuespillere, og hans største anger er at han takket nei til Jennifer Lawrence før hun ble kjent. I tillegg har han jobbet med å produsere programmet Filmplaneten for NRK i Bergen.

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.