This photo released by the Syrian official news agency SANA, shows Syrian government forces soldiers helping civilians who fled fighting between Syrian government forces and insurgents, near Hamouria in eastern Ghouta, a suburb of Damascus, Syria, Sunday, March. 18, 2018. (SANA via AP)

Mens russiskstøttede syriske styrker feier unna det som er igjen av opprørsbastionen i Øst-Ghouta, ser framtiden dyster ut for opprørerne og deres familier.

Mange spør seg hva som vil skje med de mange mennene som i sju år har kjempet mot regimet til president Bashar al-Assad, hvorav de fleste kommer fra området. Og hva vil skje med titusener av sivile som fortsatt befinner seg i de tre gjenværende opprørskontrollerte lommene?

I løpet av en måned har regjeringsstyrkene og allierte krigere sikret seg kontroll over 80 prosent av Øst-Ghouta, et område som ligger bare noen kilometer fra hovedstaden Damaskus.

De tre lommene blir kontrollert av tre ulike opprørsgrupper. Når kampene stanser, vil det etter alt å dømme bli forhandlet fram en løsning på både deres og sivilbefolkningens skjebne.

– Kampene vil på et eller annet tidspunkt stanse, og de vil forhandle, sier samfunnsgeografen Fabrice Balanche.

De siste dagene har syriske krigsfly bombet by for by, samtidig som bakkestyrker har rykket framover. Over 1.400 sivile er blitt drept og mange flere er såret i løpet av den siste måneden, oppgir den opposisjonsvennlige eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).

Flyttes til Idlib

Assads regime har ofte forhandlet fram avtaler om evakuering av opprørere og deres familier i områder det har gjenerobret. Det var tilfelle både i Homs i 2014 og i Aleppo i desember 2016.

Disse såkalte «forsoningsavtalene» førte til at mange opprørere ble transportert til områder der opprørere fortsatt har eller hadde kontroll, som Idlib-provinsen nordvest i landet.

Men opprørerne i Øst-Ghouta har så langt avvist evakuering fordi de mener det er snakk om tvangsflytting som betyr at de må forlate sine egne hjemtrakter for godt.

– Et stort flertall av opprørerne fra Øst-Ghouta er fra området, noe som gjør det spesielt smertefullt og vanskelig for krigerne å forlate området, sier Syria-eksperten Aron Lund fra Century Foundation.

Masseflukt

Før regimets offensiv startet 18. februar, ble det anslått at 400.000 innbyggere fortsatt bodde i Øst-Ghouta, som siden 2013 har vært beleiret av regjeringslojale styrker.

Men de siste dagene har rundt 50.000 mennesker strømmet ut av området, ifølge både russiske kilder og SOHR. Det til tross for at mange frykter hva som vil skje med dem etter at de har gått rett i armene på styrkene som har lagt deres egne nabolag i grus.

– Mange mennesker i Syria er bare interessert i å overleve, redde familiene sine og fortsette med sine liv uansett hvem som bestemmer på hjemstedet deres, sier Aron Lund.

Valgfrihet?

Spørsmålet er nå hvor store deler av Øst-Ghoutas ikke-stridende befolkning som kommer til å bli flyttet, og hvorvidt de vil ha et ekte valg mellom å dra og bli værende.

– Motstandere av regimet og slektninger av opprørerne kommer til å frykte hevnangrep, pågripelser og tortur, og menn i vernepliktig alder vil være redde for å bli innrullert i hæren. Familiene deres kan føle at de er nødt til å forlate området sammen med dem, sier Aron Lund.

I løpet av helgen har opprørere i Øst-Ghouta meldt at de er villige til å forhandle direkte med Russland om en våpenhvile. Det er også blitt meldt at opprørere forhandler om evakuering av kritisk syke pasienter og levering av nødhjelp, samt en våpenhvile, med FN-representanter.

Så langt har forhandlinger mellom lokale myndighetspersoner og opprørere på den ene siden og representanter for regimet og Russland på den andre siden, ikke gitt resultater, opplyser SOHR.

(©NTB)