Inntil for kort tid siden var jeg en normal fyr i snart min beste alder. Politisk litt på høyresiden, normale meninger om hva det skulle være, stort sett en grå mus i hverdagen som følger med utenriks og innenriks fra sidelinjen.
Når jeg de siste dagene har tatt et skritt tilbake og revurdert mitt ståsted på mine meninger, så har jeg flyttet meg radikalt til høyre selv om mine meninger er som før. Svaret på hvordan det gikk til, er venstresiden.
– Jeg har plutselig blitt en «middelaldrende hvit mann, og alt er min skyld»
– Jeg har plutselig blitt en rasist for å sende en blomst til en politiker med beskjed om at hun må ta vare på seg selv.
– Jeg har plutselig blitt en nazist for å synes det er bra med restriktiv innvandring.
– Jeg har plutselig blitt en fascist fordi jeg mener at «fuck demokratiske prosesser» ikke hører hjemme i samfunnsdebatten.
Det som gjør meg betenkt, er at det som skjer i utlandet også kommer til Norge med tid og stunder. I utlandet spør journalister følgende spørsmål: Hvorfor skal din ytringsfrihet trumfe en annens rett til å ikke bli krenket? Tenk på det. Det er fullstendig absurd. Det er så man ikke tror det man hører.
De siste dager barnslige hylekor viser at vi i Norge er der innen neste uke er omme.
Her hjemme påstår Støre at Listhaug «nører oppunder hatet». Så helt uten videre så bestemmer han ikke bare HVA jeg føler, men også at DET jeg føler er farlig, skummelt og en fare for meg selv og demokratiet. Støre VET forøvrig at Listhaugs unnskyldning i Stortinget IKKE var oppriktig ment.
Hva skal man si til slikt? Takk, Støre, for at du fant frem hatet jeg ikke visste jeg hadde, og at det jeg (ikke) føler ikke er bra for hverken meg eller Norge! Hvem gjorde Støre til Gud over andre menneskers tanker og følelser, og hvordan i all verden fikk han makt (i hvert fall ifølge han selv) til å bestemme HVA andre føler?
Det viktigste avsnittet skrevet hittil i 2018 har fullstendig blitt borte i hysteriet. Det er et avsnitt i Helge Lurås sin kommentar fra 15. mars om et intervju med Støre i romjulen 2017:
«– Det var noen temaer som vi bevisst skar unna, som at Anders Behring Breivik hadde vært medlem av Fremskrittspartiet og hatt tillitsverv i ungdomsorganisasjonen. Det husker jeg godt at vi i dagene etter 22. juli var opptatt av å ikke gjøre til et tema. Det mener jeg var riktig der og da, sa Støre.»
Jeg gjentar siste del av avsnittet: ..riktig der og da!
Ser man ikke sammenhengen med «…riktig der og da» og siste ukes sutring, så er det fordi man bevisst ser en annen vei. Da er man like medskyldig i hetsen som Støre selv. Hets og mobbing er stygt, og det er ikke greit, selv om det går mot høyresiden.
Så slik flyttet jeg meg med sjumilssteg politisk sett, uten å bevege meg en millimeter.