Partiet er på vei til å forsvinne fra rikspolitikk, de er ikke landsdekkende lenger og har kun representanter fra bibelbeltet. Etter valget har de også sunket på meningsmålingene og ligger godt under sperregrensen. Da Venstre valgte å gå inn i regjering, ble KRF stående utenfor selv om døra sto på gløtt. Nå går sammen med de gudløse i Rødt og viser mistillit til en kvinne som bærer et kors om halsen.
KrF ble etablert i 1933 som et parti for kristne verdier, de skulle motarbeide: drikk, hor og sosialisme.
De har alltid stått sterkt Sørlandet og Vestlandet. Men så tiden løpt dem forbi. De har ikke noe visjon eller noe langsiktige mål lenger, bare noen få ubetydelige hjertesaker. Slik som søndagsåpne butikker og tidsbegrensning av ølsalg. Samt prinsippsaken «kontantstøtten». Drømmen om å gjenreise familieverdiene, der mor kan være hjemme med sine barn. Men norske kvinner har som regel en godt betalt jobb og ser på kontantstøtte som et økonomisk tap.
Mens innvandrere ser på kontantstøtte som et alternativ til en jobb. Det lønner seg for dem å få mange barn og nyte godt av offentlige tilskudd. Resultatet er at mange innvandrerbarn ikke går i barnehage og lærer seg ikke norsk før de begynner på skolen. De henger etter i undervisningen og frafallet begynner tidlig. Det igjen øker risikoen for en løs tilknytning til arbeidslivet og en kriminell løpebane. Dette er en kjent sak også for KrF, men siden de har kjempet den frem, lukker de øynene for det og nekter å innrømme feil. De fleste vil fjerne kontantstøtten, men KrF vil heller øke den.
Utover det så er de usynlige i den øvrige politikken, de markerer seg ikke i samferdsel, forsvar og næring. Det eneste de flagger høyt er bistand. Det er en bransje der pengene sitter løst, der er mulig å bekle seg og sine med godt betalte og interessante jobber i inn- og utland. Tanken er sikkert god, selv om mye forsvinner på veien før hjelpen når frem. Men det snakkes ikke så mye om. KRF er mer opptatt av størrelsen på budsjettet enn bruken. Norge ligger på topp per innbygger og bruker rundt 35 milliarder i året.
I innvandringspolitikken tenker de mest med hjertet, det er symbolsaker. Den er lite helhetlig og den har et fravær av langsiktighet. Det er raske politiske poenger, uten særlig tanke på de langsiktige konsekvensene, og de har også en betydelig berøringsangst overfor medførende problemer.
KrF har blitt en skygge av seg selv
Før var de refsende mot umoral, det være seg ugudelighet og sosialisme, men nå har de endt opp med å bli et parti for de som søker karriere. Der posisjoner er viktigere enn moral. En kan spekulere i om deres mistillit til Listhaug er at hun som kristen er ærlig og belyser dette? De gir ikke engang tilgivelse til en som ber om det.