Må si det er synd å se deg gå. Men når du først går så gjør du det med stolthet.
Det smalt i veggene det gav gjenklang så det sang langt inn i de sosialistiske røttene.
De har følt seg truet av din popularitet, din evne til å nå ut til folket. Din åpenhet og rett frem væremåte. Det at du er deg selv. Og det skremmer vannet av venstresiden så det skvetter ut både her og der.
Ja, du vil bli savnet der du var. Men som Siv sa, din politiske karriere er bare så vidt begynt. Så mens du tar en pust i bakken og varmer opp til neste dyst, så skal vi heie på deg fra sidelinjen.
Siste uke har som du sa vært surrealistisk. Helt uten sammenheng har du og ditt FB innlegg blitt koblet til 22.7 og den terroren som fant sted på Utøya. Fått ABB sine synspunkter og holdninger tillagt deg fra Støre. Selv blomstene du fikk, ble koblet til terror og tillagt høyreekstremistiske baktanker. Mens det var omtanke til deg som person, som gikk igjennom en tøff tid. Der du ble angrepet fra alle kanter. Det kalles nestekjærlighet å vise omtanke. Men selv det ble vridd på. Inga Marte Torkildsen kalte oss alle rasister.
Inger Heidi Francker i Ap gikk så langt at hun nærmest oppfordret Interflora til å slutte å sende blomster til Sylvi Listhaug.
Ikke ett ord kom frem da du ble utsatt for drapstrusler eller truet med gjengvoldtekt. Ikke en eneste avis eller nyhetsbyrå så seg tjent med å dekke den siden av saken.
Det er noen som klarer å se forbi den sosialistiske muren. Sitter her i vantro og hører på hva den ene etter den andre klarer å lire av seg på Stortingets talerstol i dag. Men burde vel ikke være overrasket.
De sitter fremdeles der på sin høye hest og ser ned. «Ikke skal vi la oss rokke ved en urokråke som hun der». Men det er jo akkurat det du har gjort. Du har rystet dem langt inn i grunnvollene til den sosialistiske tankegangen. Og de ser hva du klarer å gjøre. Hvordan du klarer å engasjere folket. Møte de på deres premisser. Ikke ovenfra og ned. Og det gjør dem dritredd. Og derfor er du blitt deres skyteskive.
Synd du måtte tåle så mye, ikke bare du, men alle rundt deg. Hvor er medias omtanke for deg og dine? Hvem tar ditt parti og gir deg en skulder når du trenger det. For dette har vært tøft. Det har vært tøffere enn tøft. Det skal en jernvilje til for å stå i en storm som du har klart.
Med omtanke og respekt.