Etter problemene som startet i 2000 har sentralmakten stimulert og finansieringen har i stor grad kommet fra egen seddelpresse, det vil si at de respektive sentralbankene har finansiert staten. Ikke bare er gjelden skyhøy i absolutte termer, men den er også et resultat av «egenfinansiering» eller kall det «innavl». Staten har skamløst brukt sin egen seddelpresse som er plassert i sentralbankens lokaler.
Et tilleggsproblem er at økonomien er «høyt gearet», dvs. flertallet opererer med lav egenkapital i forhold til gjeld. Og det er denne høye belåningsgraden som utløser et krakk og som forårsaker at dominoene faller. Den generelle holdningen er at høy gjeld har en motpost i eiendeler. Det er korrekt, men problemet er lav egenkapital som gjør at man har minimal motstandskraft når eiendelene faller i verdi som resultat av stigende renter.
Bortsett fra høy belåningsgrad representerer gjeld eller kreditt et tilleggsproblem. Den skal betjenes. Kreditt er en mekanisme som tillater å flytte fremtidig konsum eller fremtidige investeringer til nåtid. Dette kan være fornuftig hvis vi snakker om investeringer som produserer en kontantstrøm som tillater at lånet betjenes. Hvis man ikke har en slik kontantstrøm så blir betjening av lån en fremtidig belastning fordi renter og avdrag skal betales. Så den umiddelbare gode følelsen som økt konsum gir vil «plage deg» i overskuelig fremtid.
Utfordringen mange møter er at betjening av lån skjer ved at nye lån opptas. Dette er spesielt synlig for stater som låner for å dekke underskudd (negativ kontantstrøm) samt en rekke husholdninger som dytter problemene foran seg fordi de kan øke kredittmengden med grunnlag i økte aktiva verdier. En bolig som øker i verdi sikrer nye lån for å betjene gamle.
Absolutt alle i den industrialiserte verden har deltatt i gjeldsfesten siden 2000. Husholdninger, bedrifter, stater, kommuner. Nesten alle aktivaklasser er i dag i boble territorium. Aksjer prises rekordhøyt. Sist vi så disse nivåene var i 1929, 2000 og 2008. Obligasjoner har ikke vært dyrere på 5000 år med en negativ realavkastning. Fast eiendom gir en direkteavkyastning ned mot 1-2%. Valutamarkedet opplever at sentralbanker sloss seg imellom med konkurrerende devalueringer. Den eneste aktivaklassen som henger etter er råvarer. Og spesielt edle metaller som gull, sølv, platinum og palladium.
I sin iver etter å redde velstandssamfunnet har stater fullstendig korrumpert pengesystemet og trykket penger til seg selv for å kunne finansiere store underskudd på statsfinansene som de ikke klarer å dekke ved skatter. Disse midlene går til kunnskapsløse borgere som vil ha sin velferd, koste hva det koste skal. Det faktum at vi skyver regningen over på kommende generasjoner blir møtt med skuldertrekk fra dagens generasjon.
De fleste (80%) har svært lite egenkapital til å møte fremtidige sjokk med. Den neste nedgangen blir smertefull. 2000 var en IT-krise, 2008 en boligkrise og neste krise blir en «everything»-krise. Absolutt alle har deltatt på gjeldsfesten og bakrusen blir grusom.