EU har forordninger som regulerer hvor mye energi elektriske apparater kan bruke, såkalte økodesignforordninger. Slike regler blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. Tanken er at de apparatene som bruker for mye energi, ikke skal være lovlig å omsette i EUs indre markedet. Det finnes en slik regulering for elektriske varmtvannsberedere. Disse produktene er svært utbredt i Norge.
En spesiell sak om varmtvannsberedere synliggjør hvor ugunstig tilpasning for Norge til regler utarbeidet i et EU som har helt andre energisammensetninger faktisk kan være.
Bakgrunn
Generelt prøver EU å motarbeide bruk av elektrisitet til oppvarming. Dette skyldes at elektrisitet i EU typisk produseres med fossile energikilder som kull og gass. Det innebærer et stort energitap ved produksjon av elektrisitet i EU. Ca 1 kwh kull går med til å produsere bare 0,4 kwh elektrisitet som kan distribueres i kraftnettet. Elektrisitet i EU betyr også mye klimautslipp. Derfor ønsker EU å forby varmtvannsberedere som kun bruker strøm. Varmtvannsberedere som bruker gass derimot, er helt ok, fordi man da ikke går veien om strøm.
Hull i hodet (for Norge i det minste)
Det utrolige ved denne saken er at forordningen som kommer vil medføre at varmtvannsberedere i Norge vil bli forbudt. Her i Norge produseres elektrisitet med 100% fornybar vannkraft. Elektrisitet er relativt billig og fornybar. Helelektriske varmtvannsberedere er derfor produkter som er fornuftige i Norge.
Likevel skal varmtvannsberedere forbys i Norge fordi EU i sine reguleringer legger til grunn den gjennomsnittlige kraftmiksen i Europa, som er dominert av kull og gass. Norske myndigheter har protestert mot denne reguleringen i en årrekke, uten resultat.
Dette betyr at svært mange norske husholdninger i eneboliger og større bygg ikke lenger kan kjøpe nye elektriske varmtvannsberedere. Olje- og energidepartementet har fått utredet kostnadene av dette forbudet for Norge i en rapport utarbeidet av Multiconsult.
Hos saksgjennomgangen «Økodesignkrav for kjeler og kombikjeler» hos regjeringen.no heter det at
Gjennomføringen av det stadig økende antall forordninger under økodesigndirektivet vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige myndigheter i Norge grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).
Videre:
For næringslivet antas det at alle nye krav til produktutforming kan medføre økte kostnader på grunn av omlegging av produksjonsmetoder. Produktene skal også testes og verifiseres opp mot kravene. Disse testene er komplekse og produsentene må benytte laboratorier som er utrustet med de nødvendige fasilitetene for målinger og varmekilder. Kostnadene vil beløpe seg til flere hundre tusen NOK per leverandør.
Men leser man selve rapporten fra Multiconsult som Resett har fått tilgang på, er de totale kostnader estimert. Og resultatene er ganske oppsiktsvekkende. Merkostnaden dette forbudet mot elektriske varmtvannsberedere vil for Norge være et sted mellom 6,8-7,8 mrd. norske kroner over en tjueårsperiode. Denne kostanden vil i hovedsak bli veltet over på norske forbrukere.
Norge blir tvunget av EU til å ta denne kostnaden fordi EU legger til grunn at Norges energimiks er som den gjennomsnittlige energimiksen for Europa, altså med kull og gass, mens vi i realiteten har hundre prosent fornybar energimiks. Et teoretisk konsept fra EUs regulering, med null miljøeffekt for Norge, påfører altså det norske samfunn en kostnad på opp mot 8 mrd. kroner.
En kilde Resett har snakket med i norsk forvaltning sier dette «er et sjokkerende eksempel på at EU ikke vil ta hensyn til de enkelte landene i sine spesifikke energiforhold.» Vedkommende mener EU helt klart gjennom dette forbudet mot elektriske varmtvannsbereder legger seg opp i energipolitikken til Norge.
– Hva kan de finne på gjennom ACER? spør kilden.