Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Sylvi Listhaug, og den høyreekstreme skare hun blir hyllet av, er en konsekvens av politikken Ap har støttet siden 80-tallet, og deler av den politikken siden lenge før 80-tallet.

Ap har blitt medlem i verdens statsterrorbevegelse. En hovedsakelig vestlig allianse, og koalisjon, som legitimerer bruk av våpen, vold og terror som politiske virkemidler for å spre vestens: «Pseudodemokrati og åpenhet».

Vi har sett hvordan vestens væpnede terrordiplomati fungerer i Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Ukraina og nå i Jemen. Vi ser at det slett ikke fungerer. Det er ikke demokrati og åpenhet som fremmes, men tyranni, konspirasjoner, løgner, hat og umenneskelighet på alle plan.

Politikken, som EU, USA og NATO bestemmer, støttes uten forbehold av Ap. En politikk forankret i krig som politisk imperialistisk virkemiddel. Konsekvensene er millioner av drepte og skadde for livet. Titalls millioner på flukt fra ødelagte hjem og land.

Vestens krigsdiplomati skaper ikke bare terror, men motkrefter i form av opprørere, som kjemper mot det vestlige tyranniet. Det hjelper ikke det minste å systematisk kalle dem som kjemper mot vestens imperialistiske tyranni for terrorister. De fleste av dem er motstandsfolk, som bruker asymmetrisk krigføring i sin motstandskamp. De er ikke vesentlig forskjellige fra våre egne motstandsfolk fra den gang Norge var okkupert og underlagt væpnet makt og tyranni.

Vesten benytter seg i økende grad av leiesoldater. Betalte bødler som kriger mot betaling. Det kan ikke benevnes som annet enn kriminelt. Dette er de virkelige terrorister, som fortjener benevnelsen terrorister. De som dreper mot betaling i kriger, ikke fordi de har fiender, men fordi de er personligheter som synes krig er en attraktiv og lønnsom geskjeft. De kriger mot hvem som helst deres oppdragsgivere betaler dem for å krige mot.

Statsterrorister er politiserte terrorister, som en konsekvens av krigsdiplomatiet. De har ikke blitt terrorister på grunn av religiøse kulturtradisjoner, men som konsekvens av vestens imperialisme og væpnede intervensjon i egne land.

Ap har lenge vært på lag med krefter som overordnet styres av en allianse mellom kapitalismens eiere av det industrielle kompleks og korrumperte politikere fra vestens land. Politikere som lokkes med generøse posisjoner i «verdensregjeringens» byråkrati. Det er en allianse som er preget av fascismens typiske kjennetegn, hvor økonomisk makt og politisk makt smelter sammen.

Ap ble utsatt for et grusomt politisk attentat som drepte 77 mennesker. 69 unge mennesker på Utøya. Det må fordømmes på alle tenkelige vis. Men det fritar ikke ledelsen i Ap for eget ansvar. Den politikk de lenge har vært medløpere for har skapt terror, og mater terroren med finansiering, bevæpning og trening av terrorens leiesoldater. Det skjer ikke bare direkte, men også indirekte, ved at høyreekstreme politiske krefter vokser frem i alle vestlige land, som konsekvens av vestens voldelige politikk som legitimerer bruk av våpen, krig og terror.

Realiteten er at Ap ble rammet av voldelige konsekvenser ledelsen i Ap må ta eget ansvar for. Et ansvar de deler med alle politiske parti som har støttet vestens imperialistiske tyranni. Vi vet hvilke partier det er i Norge. Det er partiene som tvang motvillige nordmenn inn i EU-overformynderi med bit for bit økonomisk okkupasjon, og som har gjort Norge til et villig redskap i en politisk strategi som USA og NATO bestemmer.

Sylvi Listhaug fikk som fortjent for å oppildne høyreekstreme krefter, men det er ikke hun alene som har ansvaret. Det ansvaret burde også Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg m.fl. ta, sammen med andre politikere fra både Høyre, Frp, Venstre og Krf.

Det er EU-partiene som representerer fellesnevneren for dette ansvaret. Fordi EU-partiene har ansvaret for at EU´s doktriner for multikultur på falske premisser, samt kapitalismens frie flyt over åpne grenser. Konsekvensene er at en voldelig høyreekstrem motstandskamp vokser også i Norge. Hendelsene 22/7 var det første grusomme eksempel på det.

(Innlegget ble først publisert på steigan.no under tittelen: «De krenkede som også er krenkere»)