annonse

Etter mange års innbitt kamp for å knuse den tidligere ambulansesjåføren Erik Schjenken i retten måtte Dagbladet endelig gi seg, meldte NTB i går. Dagbladet hadde anket sin allerede tapte sak til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD), som avviser å behandle klagene fra Dagbladet. Retten mener det ikke foreligger brudd på menneskerettighetene, slik Dagbladet har påberopt seg. Avgjørelsen fra EMD kan leses her.

annonse

Den såkalte Ambulansesaken fra 2007 fremkalte et hysteri uten like i media, der både pressen, politikere og en mengde privatpersoner nærmest gikk amok med rasismeanklager og uthengelse av ambulansesjåførene som var anklaget for rasisme. Hetsen rammet spesielt Erik Schjenken. Vær varsom-plakaten ble lagt til side, få eller ingen stilte seg kritiske til den massive hetsen mot ambulansesjåførene, og nye begreper som «institusjonell rasisme» og «hverdagsrasisme» haglet fra avisenes sider, med Dagbladet som en av de verste pådriverne.

annonse

Marie Simonsen plystrer på mobben

– Vi ville aldri ha skrevet det sånn i dag, unnskyldte Dagbladets tidligere kommentator Trude Ringheim seg med i retten, i 2013. Hun siktet til kommentaren sin som ble publisert i Dagbladet kort tid etter hendelsen i Sofienbergparken, «Hvem er svinet her?»

Marie Simonsen ble også trukket frem i retten. Hennes sak «Skrekk og avsky» sto på trykk i Dagbladet 11. august, 2007.

annonse
annonse

– Min viktigste rolle var å heve denne saken litt opp og se den på et litt overordnet plan, påsto Simonsen til retten.

En av hennes uttalelser om saken var at «tragedien i Sofienbergparken sjokkerte tilskuerne og de aller fleste nordmenn, fordi vi plutselig ble konfrontert med noe vi ikke ønsker å se. Det var rasismens stygge og ubarmhjertige konsekvens. Det var resultatet av et menneskesyn, hvor noen er mindre verd enn andre».

Man kan lett forstå at Simonsen ikke har forandret seg så mye i stil siden den gang, ei heller når det gjelder etterrettelighet. I februar i år sa Simonsen om Resett: «Redigerte medier kan likevel ikke fraskrive seg ansvaret for tonen som settes i egne tekster, og hva slags debatt man inviterer til. Verken den anonyme skribenten eller Resett-redaktøren kan være overrasket over at kommentarfeltet endte i opphisset hatprat. Det skjer når du plystrer på mobben».

Dagbladet ble dømt for sin løgnaktig fremstilling av saken i det norske rettssystemet

Dagbladet ble først dømt i Oslo tingrett i 2011. Retten slo fast at Dagbladet «har fremsatt en lang rekke ærekrenkende uttalelser» overfor Erik Schjenken, og dømte avisen til å betale ham en erstatning på 1 million kroner + saksomkostninger.

Uten skam anket Dagbladet saken, og fikk redusert erstatningssummen til 200.000 kroner i Borgarting lagmannsrett i 2013, men ble ikke frikjente. I dommen konkluderte retten:

«Ved vurderingen av Dagbladets dekning av hendelsen i Sofienbergparken 6. august, og ved avveiningen som skal gjøres mellom hensynet til ytringsfrihet og den enkeltes personvern, har lagmannsretten kommet frem til at Dagbladets samlede dekning ikke er vernet av ytringsfriheten.» Videre mener retten at Dagbladets dekning «fikk et massivt rasismefokus uten tilstrekkelig grunnlag i faktum» og at avisen ikke «var tilstrekkelig aktsom og balanserende i dekningen av saken»

Dagbladet kjørte på videre og anket saken til Høyesterett, saken kom opp i 2014, og de tapte så det sang. Høyesterett forkastet anken og dommen fra Borgarting lagmannsrett ble oppretthold. Avisen ble også dømt til å betale saksomkostninger på 1 million kroner. Dagbladets sjefredaktør, John Arne Markussen var ikke fornøyd med Høyesteretts avgjørelse:

– Jeg tar avgjørelsen til etterretning og synes den er svært beklagelig. Jeg frykter at avgjørelsen vil ha en nedkjølende effekt på den offentlige debatten rundt hverdagsrasisme og institusjonell diskriminering, sa han.

Den samme John Arne Markussen er forøvrig en av initiativtakerne til etableringen av Faktisk.no, paradoksalt nok. Hensikten med tjenesten er «å faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter.»

Avgjørelsen er viktig

Erik Schjenken sier til Resett at avgjørelsen til EMD er viktig.

– Den siste uka har med tydelighet vist behovet for at retten setter grenser for media i forhold til å ilegge personer holdninger de ikke har. Jeg er stolt av at vi lever i et land hvor ytringsfriheten står sterkt, men er samtidig glad for at rettssystemet har slått fast at man ikke kan skjule seg bak ytringsfrihet når det kommer til ærekrenkelser. At Strasbourg har avvist saken er ikke så viktig for meg personlig, men det er viktig og nødvendig sett opp mot grensesetting generelt.

Når man plystrer på lynsjemobben

Hele saken er et kroneksempel på hvordan lynsjemobber oppstår, hvordan folkemengder kan hisse seg opp på et øyeblikk, og få eller ingen stopper opp og tenker over hva de gjør. Det er mange som burde be om unnskyldning, og selv om noen har gjort det, som regel privat til Erik Schjenken, så har også enkelte erklært offentlig at de ikke vil gjøre det. Kristin Halvorsen sa i 2009 til P4 at hun ikke hadde noe å be om unnskyldning for.

I 2009 mottok Erik Schjenken 100.000 kroner i støtte fra Medieofferfondet, et fond opprettet av Øystein Stray Spetalen etter at han selv ble urettmessig uthengt av Dagbladet.

Mange av de samme mediene er i dag veldig opptatte av andres retorikk og snakker høyt og ofte om moral og etikk og Vær varsom-plakaten. Dagbladet var en av de verste hetserne etter Ambulansesaken, og Marie Simonsens uttalelse fra februar i år om å plystre på mobben, får unektelig et komikkens skjær sett i lys av dette. Kanskje på tide for mange å se seg litt i speilet, Dagbladet?

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett medlemskap finner du ved å trykke her.


Ved å bruke kommentarfeltet erkjenner du at du har lest og forstått våre regler for kommentarfeltet. Disse finner du her.