Karakter: 3/6
Black Panther kan virke som en gavepakke til alle som irriterer seg over de mange hvite mannlige superhelter som Hollywood spyr ut. Bare så synd at resultatet har blitt så kjedelig.
Vi befinner oss i det fiktive afrikanske landet Wakanda, hvor kongen er død og den unge,muskuløse prinsen T’Challa (Boseman), som har fått superkrefter fra en lokal urt, overtar tronen. Han blir utfordret av Erik Killmonger (Jordan), som vil bruke landets ressurser på globalt nivå og har egne ambisiøse planer som kan dra det isolerte landet inn i en stor krig.
Handlingen er en dose James Bond iblandet Harry Potter, Iron Man, Malcolm X og en spiseskei med Ringenes Herre. Sistnevnte assosoasjon kan tilskrives et overdimensjonert slag på slutten, hvor blant annet panserkledde neshorn står sentralt.
Det krever god fantasi for å leve seg inn i dette science fiction-eventyret med røtter i afrikansk jungel og stammekultur. Undertegnede har trolig ikke den nødvendige evne til innlevelse, for jeg ramlet rimelig tidlig av lasset. Et fiktivt afrikansk land med tilgang på enorme ressurser og mineraler som det forvalter på en fremragende måte – du snakker om utopi! Her er ingen av problemene som ellers preger Afrika; despotiske ledere, korrupsjon, mannsjåvinisme og primitiv stammekultur. I Wakanda går ting stort sett på skinner, og det ser ut til å være forbilledlig likestilling, med både modige kvinnelige krigere såvel som forskere! Wakanda har endtatil sin egen kvinnelige Q, den teknologisk fremragende prinsesse Shuri (Wright). Jo da, en riktig fin fantasi det her, men som sagt ikke alltid like lett å være med på notene. Som en motvekt til livet i Afrika er det hyperurbane Busan i Sør-Korea, med neonlys og skyskrapere, brukt som location.
Regien på denne Marvel-superheltfilmen er ved Ryan Coogler. Hans estetikk og konseptuelle ide om å gi hele fimen et distinkt afrikansk preg er langt mer gjennomarbeidet enn hans formidlingsevne. Historien er også noe rotete fremstilt. Slagscenene er spesielt uoversiktelige. Det blir for mye dårlig bruk av CGI og dataspill-følelse over kamphandlingene. Samtidig er disse et rimelig absurd sammensurium av laserstråler, spyd, skjold og kjempende afrikanske villdyr.
Skuespillet utpreger seg ikke, skjønt hovedpersonen Chadwick Boseman har den riktige sympatiske karisma. Men en skikkelig superhelt trenger en ordentlig bad guy. Og det ser ut som filmskaperne har funnet i den skyteglade våpenhandleren Ulysses Klaue (Serkis) , som passende nok en sørafrikansk boer. I den vesle screen time han har blitt tildelt viser Andy Serkis sterk tilstedeværelse og avlever et par sarkastiske kommentater. Bare så synd at han blir drept så tidlig i filmen.