Artisten Jens Pikenes har de siste årene slått seg opp som Facebook-blogger og Dagbladet-skribent. Han er produktiv og mener noe gjennom nokså lange tekster et par-tre ganger om dagen. Det har blitt litt stillere i kommentarfeltene hans i det siste, men det er fortsatt mange som trykker Liker på det han poster.
For min del har jeg lenge hatt inntrykk av at han mener noe litt for ofte, og at han ikke er konsekvent. Han tagger meg av og til i det han skriver, men jeg har sjelden tid til å delta i debattene som følger. Det er en del av oss som ikke har tid til å lese og kommentere på Facebook hele dagen. (Det er bare å beklage, Kjetil).
Interessen min for musikerens og sosiologens kommentarer, er heller ikke så stor – det skal jeg innrømme. Rolness er altfor opptatt av å markere avstand til andre mennesker som han utfra det han selv har argumentert med bare dager i forveien heller burde føle slektskap med og ta i forsvar. For meg mangler han derfor integritet, og det er noe jeg setter høyt i en debattant som jeg eventuelt skal bruke mye tid og oppmerksomhet på. Folk med integritet kan skifte mening, og de kan også få andre til å skifte mening. Værhaner kan ikke det.
Men nå er det jo slik at personangrep gjerne skaper oppmerksomhet, og det er jo noe man er veldig opptatt av når man måler populariteten sin i antall likes på Facebook. Når de begynner å gå nedover, som det ser ut til å gjøre hos Rolness, er det lett å bli litt desperat.
Det Rolness har til felles med svært mange som får mye oppmerksomhet, er et slepphendt og til tider fantasifullt forhold til fakta koplet med en nesten ubegripelig mangel på selvinnsikt og evne til å se seg selv utenfra.
Dagens dose Rolness
I en artikkel i Dagbladet i dag leverer Rolness en god illustrasjon på det som gjør ham nokså uinteressant som annet enn et «fenomen». Rolness tar utgangspunkt i mandagens debatt i Dagsnytt 18 mellom undertegnede samt Hans Rustad, Eivind Trædal og Rune Berglund Steen.
Rolness starter med å skrive at «VI HAR IKKE BEGYNT å skyte på hverandre riktig ennå. Men stammementaliteten burde være kjent. Tenk dagens USA, eller vår egen politiske vekkelsesbølge på 70-tallet. Det handler om dogmatikk, demagogi og demonisering. En mistillitskultur som bringer ut det verste i folk.»
Deretter, ja altså etter å ha beklaget seg over at debattklimaet er preget av «demagogi og demonisering» og en «mistillitskultur» så skriver han: «LA MEG GI ET KORT SIGNALEMENT av to moralistiske brunbeisere uten impulskontroll, og to alarmistiske kulturkrigere med påtatt innestemme:»
Allerede der vil en middels våken leser ane at noe er helt galt fatt med artikkelforfatterens selvinnsikt og egne bidrag til den debatten som råder. Å gi andre slike karakteristikker – ja, å starte opp med det slik Rolness gjør – er et dårlig bidrag til en fornuftig dialog.
Men jeg leser videre og kommer derfor til følgende beskrivelse som Rolness gir av meg:
«LURÅS SKRIVER forsvarstaler for en erklært sympatisør av Anders Behring Breivik. Han publiserer tekster om den «fascistoide og stalinistiske» løgnpressen med eksplisitt referanse til medieforskerne Hitler og Goebbels. Han lar en anonymisert skribent rette et stygt personangrep mot en norsk-somalisk samfunnsdebattant på 20 år med voldsalarm. Fordi hun fortjener det, ifølge Resetts redaktør. Jenta er nemlig frekk, selvhevdende, utakknemlig, islamist (bevis: hodeplagget) og misbrukt av venstreaktivister. Dessuten mangler hun «ærefrykt i møte med norske autoritetspersoner».»
Jaså, er det slik jeg er..
Det Rolness gjør i den beskrivelse er å (kun) plukke ut de aller mest omstridte artiklene og publiseringene som har vært på Resett, blant tusenvis av artikler, og fremstille dem og omstendigheten rundt dem på en direkte feilaktig måte i tillegg. For hva er for eksempel realiteten i at «Lurås skriver forsvarstaler for en erklært sympatisør av Anders Behring Breivik»?
Dette henviser til publiseringen av Johan Slåttaviks artikkel i oktober 2017, som vi trakk tilbake og beklaget. Og hvor det jeg forsvarte i etterkant var den generelle ytringsfriheten, inkludert Slåttavik sin. Og akkurat det tror jeg Rolness forsto veldig godt, så her tar han åpenbart selvbevisst i bruk de virkemidlene som han nettopp bygger hele sin kritikk av meg og Rustad på.
Resten av det Rolness skriver om vår dekning av Sumaya Jirde Ali er også fullstendig outrert og nærmest en karikatur på omstendighetenes faktiske forhold.
Meg – se på meg (Jens Pikenes)
Rolness gir vitterlige ikke mer flatterende beskrivelser av Rustad, Trædal og Berglund Steen enn han gjør av meg. Men å sidestille oss fire er temmelig søkt. I debatten på Dax18 var det virkelig ikke Rustad og jeg som startet sjikanen og personangrepene. Dette er Trædals og Berglund Steens spesiale.
«Disse fire representerer ytterfløyer i innvandringsdebatten,» skriver Rolness. «Men de setter tonen, og gjør deltakelse til et valg mellom pest og kolera. Med identitetspolitikkens frammarsj og bråket om Listhaug drar det seg til i begge ender, og luften tappes i midten. Den partiske tankegangen tar over, og det blir stadig vanskeligere å argumentere rasjonelt og liberalt fra et uavhengig ståsted.»
Kjære Kjetil, og hva er det du selv gjør? Her har du nettopp gitt en drepende – og i det minste i mitt tilfelle – en direkte feilaktig og jeg vil påstå brunbeisende karakteristikk hvor ABB, Hitler, Goebbels og «et stygt personangrep mot en norsk-somalisk samfunnsdebattant» nevnes i et kort avsnitt som «signalement» på hvem jeg er.
[Jeg er faktisk en familiefar, er siviløkonom med cand.mag fra UiO, har jobbet for Forsvaret, Etterretningstjenesten, er veteran fra 9 kontingenter i utenlandstjeneste, har vært på NUPI i fire år, skrevet bok om norsk sikkerhetspolitikk, og jobbet for Høyrepresentanten i Bosnia, samt at noen av Norges skarpeste investorer står bak Resett].
Men Rolness bryr seg ikke om fakta. Her skal noen bare beskrives for det formål det er ment: å etterlate Rolness selv som en moderat, intelligent stemme: som den man egentlig bør lytte og lese Facebook-postene til.
Jeg lar simpelthen bare Rolness’ egne avsluttende ord stå som beskrivelse på den totale mangel på selvinnsikt posøren Jens Pikenes innehar:
«OG HVA DEN SAKLIGE UENIGHETEN om innvandring består i, er det snart ingen som husker. Partene snakker stadig mindre om faktiske forhold og politiske tiltak, og stadig mer om hverandre – i moralske termer. Med gjensidige beskyldninger om aggresjon, stempling og mistenkeliggjøring av motiver. Den ene er den andres speilbilde, og alle gjør hva de kan for å bekrefte de verste fordommene om en selv, slik at motparten får ny ammunisjon.»
God dag, mann! Økseskaft.