Alle partier på Stortinget er enige om at potensielle terrorister må kunne fratas passet om nødvendig. Likevel endte et fjesbokinnlegg opp med at regjeringen Solberg havnet på kanten av stupet og i en partiell regjeringskrise. Et innlegg på sosiale media som intet har med en statsråds embetsførsel overfor Stortinget å gjøre.
Fremskrittspartiet hadde fått rettsstatspartiet Høyre med seg på å foreslå at passnekt kunne gjøres ved administrativt vedtak, for øvrig i samsvar med fagorganet PSTs syn, mens opposisjonen og Venstre mente det måtte gjøres ved domstolsbehandling. Hvorfor passnekt skal behandles i retten, er for øvrig en gåte når man tar i betraktning alle de forvaltningsmessige enkeltvedtak med til dels store konsekvenser vi arme borgere stadig må leve med.
Men denne lille uenighet førte altså til at statsråd Listhaug skrev i fjesboka at Arbeiderpartiet satte hensynet til terroristers rettssikkerhet foran nasjonens sikkerhet. Og Jonas Gahr Støre ble såra og vonbråten. Ikke bare det, han mente at det frembragte hatefulle, farlige ytringer og koblet fjesbokinnlegget like godt direkte til den forferdelige udåden på Utøya for snart syv år siden.
Nå kan det hende at fratagelse av pass behandles like raskt i retten som i departementet. Hvor det også må skrives notater som må godkjennes oppover i systemet, kanskje helt opp på politisk nivå. Så slik sett kunne Listhaug like godt ha latt være å komme med sin ytring.
Men det er stadig ikke lett å se den umiddelbare koblingen til Utøya ved statsrådens ytring. Og hvis det først skal vær en slik kobling, kan den vel like godt snus rundt: Hvorfor er ikke Arbeiderpartiet av alle – det partiet som ble rammet av den grusomme terrordåden – med på å ta absolutte alle virkemidler i bruk for å hindre terrorisme? Partiet burde i så måte stått i aller fremste rekke.
Godhetstyrannene
Beklager igjen å måtte skrive det. Det dette først og fremst handler om, er på ny godhetstyrannene, det humanitær-politiske kompleks, som alle i dette samfunn skal bekjenne seg til. Det er ikke lov å mene noe annet enn det som de herskende eliter i politikk og media og opionslederne mener folket skal mene. Og hvis ufyselige elementer, som man forstår det er mye av i sosiale media (det er blant annet derfor man holder seg unna), slenger seg på og vrir på det du mener, ja, da er det heller ikke lov å ytre seg.
Lærdommer
Hvilke lærdommer kan trekkes av Listhaug-saken?
1. At politikere, som Sylvi Listhaug (og Donald Trump), burde holde seg unna sosiale media. Men det er det nok liten sjanse for, siden det visstnok er der det meste, også politikk, foregår i våre dager. Og ingen av dem aner trolig hva en verbalnote er for noe. Så klein er verden blitt.
2. At Kristelig Folkeparti og bømlomannen må ut av norsk politikk. Hvilket kan gjøres ved å heve sperregrensen for utjevningsmandater til fem prosent. Siden velgergrunnlaget dør for sakte ut. Da kan man trolig også få ekspedert Venstre i samme slengen.
3. At «arbeiderhøvdingen» på Slemdal heller ikke ved dette forsøk når 36,9 (i innhold). Jonas burde kanskje ta danskebåten og slå av en prat med kollega Mette Frederiksen.
4. At Fremskrittspartiet er i ferd med å bli delt i to, i et maktparti, der gleden over å utøve makt blir stadig større, jf Per Sandberg, mens en opposisjon nå med Sylvi Listhaug i spissen, vil ivareta Carl I. Hagens gamle demonstrasjonslinje.
5. Erna og Siv, nå hvori opptatt Trine, vil hangle videre inntil videre. I Ernas prosjekt, som går ut på å «square the circle». Eller forene ild og vann. Men å trolle eller trylle er heller ikke Erna gitt å gjøre.
6. «Prosjekt Solberg» vil således havarere en gang mellom nå og 2020, med eller uten Krf.
7. Og en elendig Ap-leder som kunne ha vært en strålende Høyre-leder, ville bli en god statsminister. Som forøvrig, etter ACER og meget annet, blir hans eneste sjanse til å overleve. Kommunevalget 2019 er blåst, og i det trønderske siv vaker gjedda Giske. Støres redningsmann kalles bømlomannen. Som vi nok likevel ikke får kastet ut fra Løvebakken på en god stund ennå.