Etter avsløringen om at Jonas hater fattige, har mange viktige stemmer reagert. Fattigdom er et økende problem og Jonas møter dem med et grenseløst hat. Det begynte allerede i ung alder med russekortet: Det er bedre å være rik og frisk, en fattig og syk.
En av dem er Rune Berglund Steen fra Antirasistisk Senter. Han tar et kraftig oppgjør med hatet.
– Innvandrere er fattige og de føler hat på kroppen. At russekortet er 39 år gammelt viser bare at hatet er langvarig. Helt siden russetiden har han båret hatet i seg. Vi har sett hva som skjedde 22/7 og hvor farlig det er med hat. Antirasistisk Senter har vært ledende i kampen mot hatet. Vi står opp og konfronterer hatet.
Eivind Trædal er sjokkert over Jonas sitt russekort og viser sin harme i avisen. På bildet er han godt bedekket bak solbriller og en grønn genser med store bokstaver «DU FORTJENER INGENTING BEDRE ENN MEG, DU HATER!!!». Han innleder hver setning med «Jeg» og hva han har gjort for å bekjempe hatet.
– Jeg har vært på Dax 18 og snakket til Hans Rustad og Helge Lurås. Jeg har kalt Hege Storhaug og Christian Tybring Gjedde for søppelmennesker. Jeg har brettet opp ermene og har gjort aller mitt beste.
Jonas bretter sammen avisen og kikker ut av vinduet. De har gravd opp hele gata, men han greier ikke å venne seg til lyden. Ofte spiller de en syngende sirene og etterpå kommer det et drønn, så kraftig at bildet av Gro rører på seg. De bruker en maskin som slår jern i stein, og det så hardt at kaffekoppen beveger seg bortover bordet. Men han ser frem til en tunnel, da kan han kommes seg Holmenkollåsen uten forsinkelser. Kostnadene har gått til himmels, men det er ikke hans ansvar.
Sylvi har postet et bilde av sitt russekort på Facebook, hun hadde motto «Du skal elske din neste som deg selv». Hun skriver at hat er et samfunnsproblem og at mange begynner å hate i ung alder.
Jonas føler seg frem med tommelen til han finner av-knappen og mobilen blir svart, så reiser han seg opp og strekker ryggen til den knaker. Tar på jakken, åpner døra på gløtt, og ser ut. Han går med lange skritt mot heisen, trykker på knappen så den blir rød og ser på at den nærmer seg. Brått går heisdøra opp og ut kommer Knut Arild. Munnen hans er stiv og underleppen dirrer, han måler Jonas opp og ned med blikket. Så tar han hånden ned i lommen og løfter opp et nøkkelknippe med et stort kors. Han stikker nøkkelen inn i låsen og vrir den rundt, åpner døra i en rask bevegelse og smeller den hardt igjen. Noen har festet et klistremerke på bilen, den er hvit med et rødt hjerte og teksten «STOPP HATET». Jonas prøver å rive det av, men limet sitter godt.
Det ligger en lapp på kjøkkenbordet, det er konas håndskrift. «Jeg har forsøkt å ringe deg, jeg drar til Paris. Alle snakker om deg og det fordømte russekortet ditt.»
(NB. Dette var altså satire)