Høyre vil ha plastfilter i vaskemaskiner og en egen merkeordning for mikroplastprodukter, mens Frp vil bruke bistandspenger for å forhindre marin forsøpling.
En vrakpantordning for fritidsbåter er alt på plass og nye regler for å hindre spredning av mikroplast fra kunstgressbaner er varslet i løpet av året.
Men rekken med tiltak mot plastforurensning til sjøs bør utvides, mener Høyre og Fremskrittspartiet.
– Bruk bistandsmidler, lyder resepten fra Fremskrittspartiets Terje Halleland, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Han viser til en studie fra det tyske forskningsinstituttet Helmholtz , som anslår at 90 prosent av plasten i havet kommer dit via ti elver, som verken ligger i Norge eller Europa.
– Den største innsatsen Norge kan gjøre mot marin forsøpling er tiltak utenfor egne landegrenser. Satt på spissen så i hjelper det lite i det store bildet å plukke søppel på norske strender, hvis man samtidig ikke klarer å få ned den globale tilførselen på 15 tonn plast i minuttet, sier Halleland til NTB.
Han mener Norge må «løfte blikket» og har selv øynene rettet mot bistandsbudsjettet på rundt 35 milliarder kroner. Konkret vil han øremerke bistandsmidler til avfallshåndteringsprosjekter i utviklingsland.
– Norge bruker i dag milliarder av kroner hvert år på bistandsprosjekter, uten at dette gir den effekten som man håper på. Samtidig vet vi at mange av landene som mottar bistand fra Norge, har manglende infrastruktur for avfallshåndtering og bruker elvene som deponi, sier han.
I statsbudsjettet for 2018 foreslo regjeringen et bistandsprogram på 150 millioner kroner for å bekjempe plast og mikroplast i havet. Halleland mener innsatsen må intensiveres.
– Marin forsøpling er vår største felles miljøutfordring. Vi må styrke og profesjonalisere innsatsen med å fjerne plast både på strender og under vannoverflaten, men kanskje viktigst av alt er å finne gode tiltak for å redusere tilførselen av plast til verdenshavene, framholder han.
Stortinget ba regjeringen i 2016 om å utarbeide en egen handlingsplan mot mikroplast. Et forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter og kosmetikk, som sjampo, tannkrem, hudkremer og såpe var blant kravene som ble stilt.
Regjeringen har sluttet opp om EUs arbeid for et slikt forbud, men prosessen går for sakte, mener Høyres Stefan Heggelund. Han leder arbeidet med en egen resolusjon om grønn omstilling, som skal vedtas på landsmøtet rett over påske. Der vil han ta til orde for en europeisk merkeordning for produkter som inneholder mikroplast.
– Det vil være raskere å få i gang en merkeordning enn et forbud gjennom EU, og da er det naturlig å begynne der, sier han til NTB.
– Med en god merkeordning får forbrukerne mulighet til å velge bort mikroplastprodukter, samtidig som produsenter av for eksempel tannpasta får et insentiv til å kutte ut bruken av mikroplast, tilføyer han.
Et forslag om å forby salg av vaskemaskiner og tørketromler uten mikroplastfilter innen utgangen av 2021, vil også komme opp for Høyres landsmøte.
(©NTB)