Demokratiet, altså folkestyret er i fare av flere grunner.
1. Partipisken. Det store og viktige spørsmålet var nettopp om Norge skulle slutte seg til Acer, EUs energidirektiv. Arbeiderpartiets halv- og helakademiske elite, med elitisten Støre i ledelsen, brukte partipisken i Stortinget for å få flertall til tilslutning til Acer. Og det selv om fagbevegelsen, LO og nesten halvparten av Ap’s stortingsrepresentanter var imot. Slik splittelse finner vi også i Frp, og her brukte man også pisken. Eliten bryr seg altså ikke om hva folkedypet mener.
Det har så vidt jeg vet aldri vært diskutert i partiene eller pressen når det kan være riktig å bruke partipisken. Etter min mening bør pisken brukes bare i de tilfellene der den aktuelle saken gjenspeiles i et partis ideologi eller program. Ellers bør representantene stå fritt. De er jo valgt av velgerne.
2. EØS-avtalen. Siden 1994 har EU pådyttet oss utallige direktiver som vi ikke har bedt om. Det er visst snakk om oppunder 20 000. Og politikerne våre lystrer, selv om ikke Norges befolkning er tjent med påleggene.
3. Offentlige tjenester. Flere og flere offentlige instanser har blitt selvstendige selskaper. Mens de før stod for servicetjenester, har de nå en bunnlinje å ta hensyn til. Bane Nor er et godt eksempel. I Oslo-området er det velkjent at togene i rushtiden sjelden er i rute, og er de det, er de overfylte. Politikerne tar ikke ansvar, men bare henviser til selskapet. Denne ansvarsfraskrivelsen blir mer og mer vanlig, til tross for at de i valgkampene lover all verdens satsing på ulike områder.
Realiteten er at vi overhodet ikke kan regne med at politikerne holder det de lover. Jeg hører aldri noen stille spørsmålet om hva er best for Norge og landets befolkning. Hva er da vitsen med å delta i Stortingsvalg? Det er på tide at eliten i Oslo innser hvordan de undergraver det fungerende demokratiet vi en gang hadde.