Overskriften i dag er faktisk de tre siste ordene i avslutningen til Paul Grøtvedts fabelaktige kronikk på Document under tittelen Definisjonsmakt som marxistisk frigjørings-prosjekt som avkledde de venstrevriddes skjulte makt i Norge. Strategien har lenge vært nedbrytning av det bestående og maktovertagelse innenfra uten væpnet revolusjon. Med de uangripelige kunstnerne som fortroppen, avantgarden i maktprosjektet.
Definisjonsmakt er helt overordnet for venstresiden, nær på alle samfunnsområder. Det gjelder om å dekonstruere våre nasjonale tradisjoner og verdier, samt dem som målbærer slike, for eksempel Sylvi Listhaug. Som Rødt-lederen Moxnes gjorde ved mistillitsforslag. Tenk videre på det lykkelige flerkulturelle, og Norge internasjonalt overstyrt fra Brussel, med slike som Thorbjørn Jagland, generalsekretær for EU. Underlagt globalister har vårt fedreland fått særs dårlige kår, vi taper gradvis ut vår nasjonale suverenitet.
Definisjonsmakt betyr stor påstandsstyrke kombinert med suveren arroganse med hensyn til hva som det kan snakkes om og det som bør forties. Altså, det politiske korrekte er blitt til stort tap av offentlig ytringsfrihet. Dette fordi riksmedia fungerer som meningspoliti, totalt dominert av de venstrevridde. For vær ikke i tvil, sjefsideologene, ofte redaktørene pønsker nærmet daglig ut hvilken vinkling på saker som best tjener dem. Det gjøres enklest ved å gi de «korrekte» synspunkter preg av objektiv kunnskap, for eksempel ved hjelp av selektivt utvalgte eksperter.
Problemet er, denne utenomparlamentariske makten gjennomsyrer alle våre institusjoner i en grad selv en borgerlig regjering nærmest står maktesløs overfor. I tillegg kan nevnes statsselskaper, byråkratiet – og universiteter og andre utdannelses og forskningsmiljøer. Altså, dette Grøntvedt påpeker er, av noen, et villet raseringsprosjekt, mer omfattende og langt mer enn toppen av isfjellet, det kunstnerisk kontrollerte miljøet. Hvor det som «godkjennes» og hvem som får fortrinn til utstillinger og priser blir venstreside-bestemt. Det bærer sannelig moderne kunst også preg av.