Det er ufattelig mange meninger om hva det vil si å være norsk, og hva begrepet multikultur innebærer. Det aller meste jeg leser fra den tilhørende debatt er feil og vridd, slik propaganda vanligvis er.
La meg slå fast noen fakta jeg mener er årsaken til forvirring, villedning og en avsporet debatt om hva som er norsk kultur:
- Det finnes ingen særegen kultur som heter multikultur. EU forsøker å skape en politisk vedtatt “multikultur”, for å skape aksept for fri flyt over åpne grenser, uten regulering og begrensning. Da en samlet høyreside, pluss Ap, vedtok EU tilnærming og integrasjon av det norske folket til EU ved EØS-avtalen, da ble multikultur begrepet innført i Norge, og etterhvert støttet av vår egen konge. EU´s motiv er å bryte ned Europas nasjonale særegne kulturer, til en kreolisert blandingskultur (multikultur), som tjener globaliserte industrielle næringsinteresser. De vil gjerne ha ubegrenset tilgang på såkalt “mobil arbeidskraft”. De har sluttet å bruke det begrepet, men jeg husker det fra tiden EU-tilhengerne argumenterte for at Norge skulle bli medlem i EU. Det er en avgjørende viktig del av EU´s såkalte fire friheter, som de vil ha i fri flyt over åpne grenser, uten regulering og begrensning.
- Det finnes bare særegne nasjonale kulturer i stater som er suverene og uavhengig av unioner og imperier. En særegen kultur kan kun eksistere i et land hvor kulturens normer er nedfelt i landets lover, som en særegen politiske kultur. Noe lignende kan ikke eksisterer i en union, eller et imperium. Den særegne norske politiske kultur forsvinner med hver norsk lov som overskrives av EU-lov, og for hver bit av den norske Grunnlov som endres for å tilpasse Norge til EU´s lover.
- I Norge er stat og kirke skilt. Det er et resultat av norsk særegen politiske kultur. Vi er for et egalitært og sekulært politisk styre. Innvandrere som kommer fra land med statsreligion, uten et klart skille mellom politikk og religion, må lære hva det innebærer. Helst før de kommer hit.
Av ovenstående følger at Norge kun kan bestå som en særegen norsk kultur, så fremt vi verner om vår nasjonale suverenitet og frihet som et selvstendig folk og et udelelig rike. Slik det står i vår Grunnlov. Det var hovedmotivet ved at nordmenn brøt med den union vi tidligere var del av, og fikk vår egen nasjonaldag. En nasjonaldag som etterhvert har blitt tom for reelt innhold. Det har blitt en dag for å spise pølser og iskrem, og vifte med flagg sammen med barna.
Jeg er multikulturell bokstavelig talt. Jeg lever like mye av min tid i Thailand som i Norge. Jeg har hjem og familie i begge land. Det innebærer å respektere begge lands lover og kulturer, alt etter hvor vi oppholder oss i øyeblikket.
(Respekt for særegne kulturer i Stavanger. Foto: Geir Ivar Jørgensen)
I Thailand lever jeg som Thai og i Norge som norsk. Det er ikke noe krav at jeg skal avvikle eller avvise mine røtter fra Norge og mine norske tradisjoner, når jeg er i Thailand. Like lite som det er et krav at min kone skal fornekte eller avvise sine røtter, kultur og tradisjoner fra Thailand, når vi er i Norge. Jeg er norsk, har norsk pass, hun er Thai og har thailandsk pass, og det er helt ok. Det endrer ikke på noe som helst annet enn noen formaliteter vi må passe på hver gang vi reiser inn og ut av landene.
Et folks kultur er underlagt og formet av naturgitte betingelser. Geografi, fjell, fjord, dype daler, sjø og innland, klima og ressurser for å skaffe seg levekår og livskvalitet er hva som skaper særegne kulturer. Det blir nødvendigvis ulike kulturer for et folk ved polarsirkelen, og et folk ved i et tropisk miljø ved ekvator. Det samme blir det for et ørkenfolk, eller et folk som lever på høyslettene. Naturen og geografien gir ulike betingelser for levekår, og det former en særegen kultur.
Kultur er alltid i forandring
Jeg har i mitt liv vært med på flere betydelige kulturendringer i Norge. I min barndom var norsk kultur preget av bondens og fiskeres arbeid for å skaffe seg levekår. De var preget av sted og hva de arbeidet med. De var særegne trekk mellom kulturen for fjordbonden, innlandsbonden og fjellbonden. Og tilsvarende for kystfiskeren og dem som dro lenger til havs. I tillegg var vi en sjøfartsnasjon, som ble påvirket av våre mange sjøfolk og hvalfangere. De var den tidens “oljearbeidere”, som tjente mer enn folk flest på sitt arbeid utenfor Norge.
Oljealderen skapte en kulturrevolusjon i Norge. En meget stor kulturell endring fra tidligere. Hele nasjonen endret seg ved de levekår og livskvaliteten inntektene fra våre fossile ressurser brakte til folk og land.
Kultur er med andre ord ingen statisk tilstand. Kulturen utvikler seg ved endringer i de rammevilkår vi henter vårt levebrød fra. Og også i måten vi arbeider på. I den anledning har den store teknologiske utvikling endret vår kultur, vårt språk og hvordan vi forholder oss til resten av verden. Det merkes godt i hvordan vi nå alle reiser utenlands på ferie, mens den muligheten tidligere kun var forbeholdt de godt bemidlede.
Det som for meg er helt sikkert, er at etnisitet, religion og språk har relativt liten betydning for den kulturelle utvikling. De som hevder det, gjør det med begrunnelser og argument som er forankret i rasisme. I troen på at vi av ulogiske årsaker, er mer verdt enn andre folk. En tro på at man er mer verdt enn andre er dessverre ofte forankret i religionene jøder, kristne og muslimer har. Det er ikke like tydelig i andre religioner.
Splittelsens årsak
Det er Abrahamismens religioner som hver for seg deler verden i “Oss” og “Dem”. Hvilket betyr at man blir ikke like god uten å konvertere og avvise hva man tidligere har trodd på. Vestens såkalt: “Kristne verdier”, har skapt et skille i verden, som er grunnleggende rasistisk. Vi har slåss lenge for å reformere kristendommen bort fra denne grunnleggende rasismen, men den finnes dessverre fortsatt i mange sekteriske religiøse samfunn, både blant jøder, kristne og muslimer.
De troende har en jobb å gjøre, for å bli reformerte, og komme seg bort fra fundamentalismen. Det er ingen enkel jobb, men den er nødvendig, om vi skal få fred i verden. Det har lite med kultur å gjøre, og mye med religion å gjøre. Ateister og humanetikere er lite hjelpsomme i denne anledning. De opptrer mest som egne sekteriske miljø, med sin spesielle ikke-tro, som kaster bensin på bålet religioner holder flammende.
Er man mot multikultur på falske premisser, slik EU formidler den, må man bryte med de politiske partier, som søker å endre på norsk særegen politisk kultur, for å tilpasses EUs kreoliserte politisk vedtatte kunstige kulturbegrep. Da må man støttede politiske partier som vil bryte med politisk overformynderi fra EU imperiet, og si opp EØS-avtalen. Det er eneste måte å bevare en norsk særegen politisk kultur.