Endringer i regelverket for supplerende stønad har ført til at flere eldre innvandrere mottar sosialhjelp fra kommunene.
Supplerende stønad er en statlig stønad som kan gis til eldre over 67 år som har tjent opp liten eller ingen alderspensjon. Ordningen ble innført i 2006 for å gi en garantert minsteinntekt til eldre. Den vanligste årsaken til behovet for supplerende stønad er kort botid, samt lav eller ingen opptjening til alderspensjon.
I 2016 ble eldre som har kommet til Norge på familiegjenforening fratatt retten til denne støtten. Ved søknad om familiegjenforening stilles det krav til at slekten selv skal ha økonomisk evne til å forsørge familiemedlemmet.
En analyse utført av NAV viser at hver andre person av de 500-700 eldre som ble påvirket av regelendringen, nå i stedet mottar sosialhjelp. Seksjonssjef i NAV, Ole Christian Lien, sier at halvparten av innsparingene på statsbudsjettet har kommet igjen som ekstrautgifter for kommunene som følge av innstrammingene.
Av de som har mistet stønaden, er det flest kvinner. De er i gjennomsnitt 78 år, og mange kommer fra land der kvinner i liten grad var i arbeid utenfor hjemmet da de var yrkesaktiv alder.
Analysen viser at jo lengre tid det er siden en person kom Norge, desto mer sannsynlig er det at de mottar sosialhjelp. I artikkelen fra NAV sees det på som mulige årsaker at det er lang tid siden forsørgingsgarantien ble gitt, eller at mennesker som har oppholdt seg lenge i Norge har bedre kjennskap til velferdsordningene.